– Det er nerdete, men viktig, sier Eide til NTB.
Det er regelboka for Parisavtalen han snakker om. Nesten hele regelboka er allerede på plass, men én del mangler: de detaljerte reglene rundt avtalens artikkel 6, den såkalte markedsmekanismen.
Nå er håpet at artikkel 6-forhandlingene skal kunne landes på klimatoppmøtet COP26, som arrangeres i den skotske byen Glasgow fra 31. oktober til 12. november.
Eide tror det kan bli lange netter på møtet.
Sammen med Singapore har Norge nemlig fått i oppdrag å lede forhandlingene om artikkel 6.
– Nesten alle store internasjonale forhandlinger jeg har vært borti, har vært organisert slik at det skjer lite de første dagene. Så blir det mer og mer dynamisk, sier klima- og miljøministeren.
– Og til slutt sitter man på overtid. Da er det ofte på natta.
Eide tar over oppdraget fra sin forgjenger Sveinung Rotevatn (V).
– Det handler rett og slett om å få på plass regelverk for å kunne handle med utslippskutt mellom land, for det har vi ikke i dag. Det er viktig for at land skal kunne øke ambisjonene, sier Rotevatn til NTB.
Han forteller at Norge og Singapore har jobbet med saken gjennom hele sommeren, og at det er holdt en rekke møter.
– Og det har vært en del bevegelse, sier Rotevatn.
Men enkelt er det ikke. Tvert imot er Glasgow tredje forsøk på å nå enighet om artikkel 6-reglene etter mislykkede forsøk både i Katowice og i Madrid.
Om det vil lykkes denne gangen, er vanskelig å si.
– Jeg håper at vi gjør substansielle framskritt, at vi enten løser det eller reduserer problemet slik at det blir mer håndgripelig, sier Eide til NTB.
– Så det er ikke sikkert at dette landes i år?
– Det skulle vært landet før. Det er egentlig på overtid. Så målet er selvfølgelig å lande det. Vi har ikke noe annet mål enn å lykkes.
Noe av det som mangler, er en sentral mekanisme for kjøp og salg av utslippskutt mellom land.
Denne tenkte «butikken» for kvotehandel beskrives i Parisavtalens artikkel 6.4. Men butikken kan ikke åpne dørene før verdenssamfunnet har valgt et styre og bestemt hvilke regler som skal gjelde.
Uenigheten gjelder spesielt reglene for hvordan utslippskutt skal bokføres, og bekymringen er stor for at kvotehandelen kan miste troverdighet hvis regelverket blir for slapt.
– Spørsmålet er hvordan du får kvotehandelen til å funke uten at det blir juks og fanteri, sier Eide.
– Og her er det ikke enighet per nå?
– Det er ikke enighet. Det må jeg bidra til å løse.
Et annet spørsmål er hva man skal gjøre med kvoter som er til overs fra tida før 2020, da Kyotoprotokollen gjaldt. De såkalte CDM-kvotene fra Kyoto-tida har i årenes løp fått et svært dårlig rykte.
Samtidig pågår det vanskelige diskusjoner om hvordan inntektene fra kvotesalg skal brukes.
Uenigheten gjelder primært et krav fra G77-landene om at det må innføres en obligatorisk ordning der en andel av inntektene fra den kvotehandelen som foregår utenom den planlagte sentrale mekanismen, må overføres til et fond for klimafinansiering og klimatilpasning.
En sentralt plassert forhandlingskilde sier til NTB at denne foreslåtte kvoteskatten trolig blir den vanskeligste saken å løse.
