Slik skal Macron sikre seg gjenvalg i Frankrike

Torsdag deltok Emmanuel Macron på sitt første store valgkamparrangement før presidentvalget. Det fant sted nord i Paris.

– Vi må jobbe mer, sa Macron under arrangementet der om lag 300 journalister hadde møtt opp.

Første valgomgang er 10. april, og dersom ingen kandidater får over 50 prosent av stemmene, møtes de to ledende kandidatene til andre omgang to uker senere.

En erklæring fra den sittende presidenten om at han var kandidat lot lenge vente på seg, og først 3. mars ble det klart at Macron stiller til gjenvalg.

Med slagordet «Avec vous» på storskjermer bak seg, som kan oversettes til «sammen med deg», fortalte Macron om sine to viktigste politiske mål: full sysselsetting og reform av pensjonssystemet.

Les også

Frankrike: Putin vil ikke avslutte krigen

Vladimir Putin virker ikke å være villig til å avslutte krigen i Ukraina, opplyser kontoret til president Emmanuel Macron som lørdag snakket med Putin.

Arbeid og pensjon

I en alder av 39 år ble Macron i 2017 valgt som Frankrikes president for partiet han selv grunnla året før, kalt La République en Marche! – på norsk Republikken fremover!

I valgkamptalen i Paris erkjente Macron at han ikke hadde levert på valgløftet fra 2017 om å reformere pensjonssystemet. Dersom han blir gjenvalgt i april, lover han å fullføre denne jobben, og endre pensjonsalderen fra dagens 62 til 65 år.

I tillegg kom han med tre store løfter:

• Reform av ytelsessystemet som innebærer at arbeidsledige ukentlig må bruke 15 til 20 timer på arbeid eller opplæring.
• Etablere et felles sentralisert system for sosiale goder, som vil omfatte blant annet ytelser for arbeidsledige, boligytelser og barnepass. En slik endring vil berøre opptil 20 millioner franskmenn.
• Økte offentlige investeringer på opp mot 50 milliarder euro årlig, noe som tilsvarer nesten 500 milliarder norske kroner. Pengene skal gå til alt fra helse og utdanning, til forsvar og ny teknologi.

Manglende valgkamp?

Macron har 11 utfordrere i presidentkampen. Den fremste motstanderen hans er igjen høyreradikale Marine Le Pen, som Macron vant over i forrige valg med 66,1 prosent av stemmene i andre runde, mot Le Pens 33 prosent.

Andre sterke kandidater er høyreradikale Eric Zemmour, den konservative Valérie Pécresse og venstreradikale Jean-Luc Mélenchon.

De politiske motstanderne har slitt med å få oppmerksomhet på grunn av Ukraina-krigen, og flere av dem kritiserer Macron for ikke å ta del i valgkampen før nå.

Les også

Macron: – Vi skal svare Russland uten svakhet

Frankrikes president Emmanuel Macron varslet et kompromissløst svar på angrepet mot Ukraina i en tale til nasjonen torsdag.

– Presidenten ønsker å bli gjenvalgt uten egentlig å ha vært en kandidat, og uten å ha drevet valgkamp, hatt debatter eller konkurrert om ideer, sa senatspresident Gerard Larcher fra det konservative partiet på tirsdag.

Til avisen Le Figaro sa han at det vil bli stilt spørsmål ved valgets legitimitet, dersom valgkampen uteblir.

Løft

Macrons presidentperiode har blant annet vært preget av protester fra gule vester-bevegelsen og demonstrasjoner mot coronatiltak og høye strømpriser.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har presidenten inntatt en sentral rolle for å overbevise president Putin om å avslutte krigen. De siste fem ukene har han brukt over 20 timer på samtaler med Russlands president Vladimir Putin.

Det synes å ha hatt god effekt på meningsmålingene, slik krisetider ofte har for sittende ledere.

Siden krigen brøt ut 24. februar har oppslutningen hans økt med 5 prosentpoeng, og ligger nå på 30 prosent, ifølge den siste målingen fra gallupinstituttet BVA. På målingen blir Macron etterfulgt av høyreradikale Marine Le Pen med 18 prosent.

Blir resultatet like godt i valget, ligger Macron an til å vinne første runde i presidentvalget med god margin.

(NTB)