– Jeg håper jeg blir en ganske tilgjengelig nestleder, sier Asheim, som etter alle solemerker blir valgt til Høyres nye nestleder på partiets landsmøte denne helgen.
I likhet med sin sjef og Høyre-nestleder Erna Solberg, er også Asheim opptatt av å reise rundt og møte folk.
Men Asheim avviser kontant at han drømmer om å ta over hennes jobb.
– Vet du hva? Nå skal jeg ta over som nestleder, ser det ut som. Det føles som en mer enn stor nok oppgave.
– Det er ikke noe karriereskritt, for å si det sånn, sier Asheim, som går rett inn i rollen som partiets første nestleder. Tina Bru tar gjenvalg som andre nestleder.
Med andre ord er det Asheim som må styre Høyre dersom Erna Solberg ikke lenger kan skjøtte sitt verv som partileder.
– Hvis det skulle skje, er jeg ny partileder til landsmøtet får samlet seg til å velge ny. Dette med første og andre nestleder skal man ikke lese for mye inn i, fastholder Asheim.
– Jeg har tenkt veldig mye på hvordan jeg skal være en del av det laget som er partiledelsen nå. Men det å være partileder er en annen og mye større oppgave.
Erna Solberg har vært leder i Høyre siden 2004 og tar gjenvalg for enda en periode. Til Aftenposten sa hun nylig at det er hennes ambisjon nå å stille som statsministerkandidat igjen i 2025.
Asheim avviser at det pågår noen lederdiskusjon i partiet.
– Den dagen Høyre skal velge ny partileder, så skal vi også velge ny statsministerkandidat.
– Nå har partiet en diskusjon om å sette sammen et team. Hvis man skal velge ny leder, så tror jeg at det er en helt ny diskusjon hvor man må tenke litt større om hvilke egenskaper skal man ha, sier Asheim.
Foruten å legge lederkabal, har Høyre også brukt tid på å utvikle ny politikk og forberede seg på det kommende kommunevalget. Asheim forteller at det blant annet er satt ned en egen gruppe som skal se på partiets skattepolitikk. Boligpolitikken og arbeidslivspolitikken er også under lupen.
Nylig gjennomførte Høyre sin første budsjettkonferanse som opposisjonsparti.
– Vi later som vi er i regjering, sier Asheim spøkefullt.
Regjeringen han selv var del av, fikk mye kritikk for sin bruk av oljepenger. Asheim vedgår at det fremover må gjøres harde prioriteringer, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina.
– Nå er vi i en situasjon der vi må prioritere penger til forsvar, hjelpe familier med økonomien og så videre. Det betyr at en del andre ting må vike fordi vi kan ikke bruke for mye penger, sier Asheim, som ikke vil si hvor kuttene bør komme.
– Vi vil skåne de områdene som man kjenner Høyre godt igjen på, sier Asheim.
På helgens landsmøte er det ventet at særlig energi- og klimapolitikken vil få opp temperaturen. Det blir blant annet debatt om Høyres ferske energiplan «Energi for fremtiden», som ble lagt fram torsdag.
Et område som splitter partiet er elektrifisering av sokkelen. Rogaland Høyre har sendt inn et lengre resolusjonsforlag, der de blant annet ønsker en gjennomgang av hva elektrifisering betyr økonomisk og miljømessig.
Asheim mener det er viktig for Høyre å jobbe fram en troverdig plan for hvordan man skal oppnå målet om 50–55 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2030.
– Det er veldig lett å være mot et tiltak, men da må man også svare på hva man er for, sier han.
Selv stiller han seg bak energiplanen, som går inn for å legge til rette for elektrifisering – forutsatt god tilgang på kraft og robust nett på land.
– Man må være pragmatisk på det, men å bruke kraft til å elektrifisere er et veldig viktig grep for å kutte utslipp fra Norge, sier Asheim.
Han stiller seg også pragmatisk til å kjøpe kvoter, men spiller samtidig inn behovet for at Norge bør ta så mye kutt som mulig selv.
– Jeg tror at hvis vi skal klare å ha en bærekraftig olje- og gassindustri på sikt, så må utslippene betydelig ned fra denne sektoren i Norge. Ellers kommer det ikke til å bære i et system der kvotene blir dyrere og dyrere, sier han.
(©NTB)
