<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Finlands president til Norge med en mulig finsk Nato-søknad som bakteppe

Å kombinere russisk naboskap med Nato-medlemskap har vært tema i samtaler mellom norske og finske myndigheter. Torsdag kommer den finske presidenten til Norge.

Publisert 18. apr. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 547 ord
PRESIDENT: Finlands president Sauli Niinistö (t.h.) kommer til Oslo torsdag. Der vil han møte blant andre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Møtet skjer i en tid hvor en finsk Nato-søknad stadig ser mer aktuell ut. Til venstre i bildet er Tysklands president Frank-Walter Steinmeier. Foto: NTB

Finlands president Sauli Niinistö ankommer Oslo på torsdag, og programmet sparkes i gang med et møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en konferanse i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Deretter vil den finske presidenten ta turen til Slottet for å spise lunsj med kong Harald. Niinistö skal også til Stortinget for å møte stortingspresident Masud Gharahkhani og utenriks- og forsvarskomiteen. Torsdag kveld møter han igjen Støre før han fredag møter utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Agendaen for norgesbesøket er blant annet den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Finnenes vei til et mulig Nato-medlemskap ligger som et bakteppe.

– Hvis vi søker om Nato-medlemskap, og jeg gjentar hvis, ja så må dette skje raskt, sa Niinistö til NRK i forrige uke.

Nær kontakt med Norge

På lik linje med flere andre europeiske ledere har den finske presidenten snakket med både Ukrainas og Russlands president siden krigen brøt ut. I forrige måned var han i Washington for å besøke president Joe Biden, og de to ble enige om å styrke forsvarssamarbeidet.

Spørsmålet om Nato-medlemskap har havnet øverst på den sikkerhetspolitiske dagsordenen i Finland etter Russlands invasjon av Ukraina.

Norske myndigheter har den siste tiden vært i hyppig og nær kontakt med svenskene og finnene angående mulig Nato-medlemskap, opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG i forrige uke.

Kontakten har dreid seg om hvordan man kombinerer Nato-medlemskap med russisk naboskap, ifølge Støre.

– Jeg tror både Sverige og Finland har studert Norges erfaringer nøye, fordi vi har vist at vi kan være nabo med Russland og holde lav spenning samtidig som vi er medlem av Nato, sa han.

– Høyst sannsynlig

Finnene vil etter alle solemerker snarlig legge inn en søknad, selv om en endelig beslutning ennå ikke er tatt.

– På det nåværende tidspunkt kan jeg si at det er høyst sannsynlig, men beslutningen er ennå ikke tatt, sa Finlands europaminister Tytti Tuppurainen langfredag.

Også for svenskenes del ser et Nato-medlemskap stadig mer sannsynlig ut. Onsdag i forrige uke holdt den finske statsministeren Sanna Marin og den svenske statsministeren Magdalena Andersson en felles pressekonferanse i Stockholm. Temaet var Nato-medlemskap, men ingen av de to ville konkludere med hva som blir det endelige utfallet.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har åpnet døren på vidt gap for svenskene og finnene, selv om han gjentatte ganger har understreket at det er fullt og helt opp til de to landene om de vil bli med i alliansen eller ikke.

En søknadsprosess vil skje raskt, har Stoltenberg sagt, og de mulige medlemskapene kan bli tatt opp allerede på Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni.

Russland advarer

En svensk delegasjon reiste sist uke til Finland for å holde toppmøte med nabolandet om et mulig framtidig Nato-medlemskap, ifølge Expressen. President Niinistö var til stede på møtet, hvor blant annet også Sveriges finansminister Mikael Damberg deltok, ifølge avisa.

Russland har på sin side advart landene mot å søke medlemskap i den nordatlantiske forsvarsalliansen og uttalt at dette vil få konsekvenser.

De vurderer å stasjonere atomvåpen i Østersjø-regionen som et svar på et eventuelt finsk og svensk Nato-medlemskap, Ifølge Russlands tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev. Også Kreml har kommet med kraftige advarsler.

– De må forstå hvilke konsekvenser et slikt steg vil få for det bilaterale forholdet vårt og for sikkerhetsarkitekturen i Europa, sa det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova i forrige uke.

(NTB)