Mandag starter den russiske gassgiganten Gazprom sine ti dager med vedlikehold av gassrørledningen Nord Stream 1, og stenger slusene inn til Tyskland.
Rørledningen skal etter planen åpnes igjen tidlig på morgenen 21. juli.
Det årlige vedlikeholdsarbeidet har vært planlagt lenge, men tyske myndigheter frykter en langvarig stans og er bekymret for at forsyningen ikke blir gjenopptatt på grunn av Russlands krigføring i Ukraina.
Enestående situasjon
«Putin skal stenge gasstilførselen, men vil han åpne slusene igjen?», spurte den tyske avisen Bild på sine nettsider søndag.
– Vi står overfor en enestående situasjon, alt er mulig, sa visestatsminister og næringsminister, Robert Habeck, på tysk radio i helgen.
– Det er mulig at gasstilførselen kommer tilbake, selv med et høyere volumnivå enn før, la han til, men advarte om at det også var en mulighet at «ingenting kom» og sa at regjeringen forbereder seg på det verste.
Tyskland og andre vestlige land har innført en rekke sanksjoner mot Russland i forsøket på å få en slutt på krigen i Ukraina. Mange land, blant dem Tyskland, er imidlertid avhengig av russisk gass. Moskvas stans i gassforsyningen til flere land anses som et svar på disse sanksjonene.
Vedlikeholdsarbeid
Nord Stream 1 er Tysklands viktigste kilde til naturgass. Statseide Gazprom har allerede redusert gassleveransen betydelig gjennom den 1.200 kilometer lange rørledningen mellom Russland og Nord-Tyskland.
Årsaken som oppgis er forsinkelser i vedlikeholdsarbeidet. Moskva hevder forsinkelsene skyldes de vestlige sanksjonene som er innført, noe som avvises blankt av Tysklands statsminister Olaf Scholz.
Scholz var likevel glad da Canada, som har reparert flere av gassturbinene som trengs til vedlikeholdsarbeidet av Nord Stream 1, gikk med på å returnere dem til Tyskland i helgen til tross for innvendinger fra Ukraina.
Ukraina på sin side anklager Berlin for å ha gitt etter for russisk utpressing, ettersom Moskva ga vedlikeholdsarbeidet skylden for reduserte forsyninger, og ikke markedsforholdene forårsaket av krigen.
Et politisk våpen
Kun 40 prosent av rørledningens kapasitet brukes. Det har ført til økte gasspriser, ifølge tyske myndigheter. I Polen og Bulgaria har gassforsyningene stanset helt.
– Russland bruker energi som et politisk våpen, og dette er bare enda en brikke i spillet. De prøver å legge press på Europa, sier professor i energiplanlegging Brian Vad Mathiesen ved Aalborg Universitet til Ritzau.
Han mener europeiske myndigheter lett kan finne beredskapsplaner, og understreker at det først blir drastiske konsekvenser for kontinentet når gassleveransene stanser helt.
Tyskland har lansert omfattende kampanjer for å få folk til å spare energi den siste tiden. Habeck, som er partileder for De Grønne, har også sagt han er innstilt på å fyre opp landets kullkraftverk ytterligere til tross for klimakrisen.
Han understreker likevel at den økte bruken av kull kun skal være midlertidig, og at planen på sikt fortsatt er å produsere stadig mer fornybar energi, og løsrive seg fra russisk olje og gass.
NTB