<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Regjeringen vil hente 33 mrd. ekstra fra kraft og laks

Regjeringen vil innføre skatt og hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks. 

Publisert 28. sep. 2022
Oppdatert 28. sep. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 304 ord
Article lead
lead
EKSTRASKATT: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum holder pressekonferanse om regjeringens nye budsjett som legges frem neste uke. 

Regjeringen vil innføre skatt og hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks.

– De økte inntektene som kommer til energiselskapene skal deles ut til felleskapet, sier statsministeren.

Grunnrenteskatt for havbruksnæringen

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
Regjeringen

– Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener godt på energikrisen. Vi innfører grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og økning i grunnrenteskatten i vannkraft, sier Gahr Støre.

Det nevnes også at noen av disse skattepostene er midlertidige og svarer til den ekstraordinære situasjonen verden er i i dag. 

Skatteinntektene anslås blant annet til 11,2 milliarder kroner årlig fra vannkraft og 2,5 milliarder kroner årlig på landbasert vindkraft.

Tiltakene vil gjelde fra 1. januar. 

Mindre til kommuner

Regjeringen foreslår også et ettårig trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft. 

Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner i områder med høyest strømpriser, altså Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, melder NTB.

Verdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder i 2023 – opp fra 4 milliarder i 2021. Beregningen er gjort ut fra prisanslag fastlagt i begynnelsen av august i år.

Vanlige folk slipper

– Det er ikke aktuelt å heve skatten for vanlige folk. Folk med middels og lav inntekt skal få lavere skatt, sier Gahr Støre.

Statsministeren åpner seansen med å snakke om naturressurser og at Norge må forvalte dem riktig og rettferdig. 

– Forskjellene har økt og økte forskjeller er gift for verdiskaping.