Mandag klokken 10 vil utvalgets leder, økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU, legge frem resultatet av en over halvannet år lang nitid gransking av det norske skattesystemet.
Men utvalget har holdt kortene tett til brystet når det gjelder hvilke forbedringer det vil foreslå, og Torvik har ikke ønsket å la seg intervjue av NTB i forkant av fremleggelsen.
Fredag fikk regjeringen imidlertid en sniktitt i rapporten.
Plusset på skatteøkninger
Torvik-utvalget har hatt mye å forholde seg til.
Da utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i juni 2021, var mandatet en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, med særlig vekt på å styrke produktiviteten og konkurransekraften i næringslivet. Utvalget ble også bedt om å utrede mulighetene for lavere inntektsskatt og høyere skatt på klimautslipp.
Et drøyt halvår senere utvidet Støre-regjeringen mandatet til også å omfatte hvilke skatter som kan økes.
Utvalget ble i tillegg bedt om å se på hvordan skattesystemet kan bidra til bedre omfordeling, særlig med tanke på formuesskatten.
Arveskatt?
Rapporten er den første større gjennomgangen av det norske skattesystemet siden Scheel-utvalget kom med sin rapport i 2014.
I år er det blant annet knyttet spenning til om utvalget vil si noe om skatt på arv – og i tilfelle hva.
Både SV og fagforeningene vil ha tilbake arveavgiften.
– Det er en av de mest rettferdige skattene vi kan ha, sier SVs finanspolitiske talsperson på Stortinget, Cato Brunvand Ellingsen, til vi.no søndag.
I oktober ble det kjent at også et flertall i LO, herunder både Fagforbundet og Fellesforbundet, vil gjeninnføre arveavgiften, som Høyre-Frp-regjeringen fjernet med et pennestrøk i 2014.
Regjeringspartiene Ap og Sp har hittil sagt tvert nei til å gjeninnføre skatt på arv.
Grunnrente og exit-skatt
Rent skattemessig har denne høsten vært preget av flere større endringer enn på flere tiår. Lakseskatt, kraftskatt og grunnrente på vindkraft er blant tingene som har satt mange sinn i kok.
Et av medlemmene i skatteutvalget, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, er kjent som en varm forsvarer av lakseskatten – eller grunnrenteskatt på havbruk.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har måttet bruke mye tid og krefter på å forklare og forsvare de omstridte grepene.
Samtidig har flere norske milliardærer, deriblant Kjell Inge Røkke, utnyttet et smutthull i lovgivningen og skatteflyktet til Sveits. Det førte til at regjeringspartiene og SV ble enige om en tøffere utflyttingsskatt i høstens budsjettforhandlinger.
Også denne skal være lagt under lupen av Torvik-utvalget.
De tre partiene ble også enige om å utrede en såkalt exit-skatt, det vil si at folk som flytter til utlandet, må betale inn utsatt skatt når de forlater Norge.
(NTB)