Fra katolsk ekteskap til kollektivt selvmord

Det er under ett år siden generalsekretæren i OPEC beskrev alliansen mellom Russland og Saudi-Arabia som et «katolsk ekteskap». Nå har partene gått fra hverandre. Hva gikk galt?

KONFLIKT: Uenighet innad i OPEC+ har sendt oljeproduksjonen til værs og prisen til bunns. Foto: NTB SCANPIX

Opptakten til bruddet var coronaepidemien. Som en følge av denne foreslo Saudi-Arabia et tilleggskutt på 1,5 millioner fat pr. dag. Da Russland nølte med å akseptere dette, ble resultatet kraftig irritasjon i Riyadh.

Mohammed bin Salman, Saudi-Arabias unge, men risikovillige kronprins, besluttet da å gå til det uvanlige skritt å utstede et offentlig ultimatum. Han krevde at Russland godtok forslaget deres. Ellers ville Saudi-Arabia åpne alle sluser og erklære full priskrig.

Vladimir Putin lot seg imidlertid ikke skremme, og resultatet ble som vi alle vet et fullstendig sammenbrudd i forhandlingene. Hvordan kunne det ende slik?

Maktkamp

En grunn er at Putin ikke liker å motta ordrer. Det samme gjelder bin Salman. Her snakker vi om to av verdens sterkeste personligheter.

Dernest gjenspeiler kollapsen en maktkamp innad i OPEC+. Russland ser på seg selv som minst likeverdig med Saudi-Arabia, og da klinger det dårlig å bli kommandert. Sjeikene i Gulfen er imidlertid ikke beredt til å dele ledertrøya ennå.

Saudi-Arabia straffer nå Russland for sin ulydighet og satser på at Putin snart kommer krypende tilbake og ber om tilgivelse. Russland hevder på sin side at de ikke ønsker å kutte da det kun vil øke markedsandelen til skiferolje.

Som Saudi-Arabia erfarte i 2014, er det imidlertid ikke mulig å vinne en priskrig mot skifer. 

Man kan gå seirende ut av ett slag eller to, men krigen tapes. Så snart oljeprisen tar seg opp, vil skiferoljeprodusentene komme tilbake, og da med enda sterkere finansiell stilling og lavere kostnader takket være den fleksible amerikanske konkurslovgivningen.

Trump rasende

President Donald Trump er normalt tilhenger av lave oljepriser, men denne gangen er han etter sigende rasende. Årsaken er at oljepriskrakket kan føre til krise i viktige svingstater i Midtvesten. Selv Texas er ikke lenger noen uinntakelig republikansk festning som en følge av høy latinamerikansk innvandring.

Taper Trump valget, vil det være dårlig nytt for både Putin og bin Salman. Han vil da erstattes av Joe Biden, som ønsker å styrke NATO og redusere Europas avhengighet av russisk energi. 

Biden har også et syn på menneskerettigheter og politiske drap som harmonerer dårlig med praksis i Moskva og Riyadh.

Begge taper

På papiret fremstår Russland som bedre rustet enn Saudi-Arabia. Årsaken er at landet har maktet å gjenoppbygge valutareservene etter forrige priskrig i motsetning til araberne. Realiteten er imidlertid at begge nasjonene har skutt seg selv i foten.

I Russland har valutaen kollapset, noe som vil gi importert inflasjon og redusert kjøpekraft for folk flest. Den økonomiske veksten vil også få seg et skudd midtskips.

Smerten dette vil føre til, kommer på et ubeleilig tidspunkt for Putin som fra før av slet med laber popularitet. Hans bestrebelser på å endre grunnloven slik at han kan beholde makten til han dør, vil fort kjøre seg fast om stemningen surner ytterligere.

På grunn av fastkursregimet vil befolkningen i Saudi-Arabia merke lite til priskrigen i det korte perspektivet. Problemet er at landet er dyrt i drift, og på dagens oljeprisnivå må valutareservene tappes hurtig for å betale for importen. Dette kan lede til en statsfinansiell konkurs om fire–fem år om ingen grep tas.

Gjenoppstår OPEC+?

Både Russland og Saudi-Arabia har feilkalkulert. Krigen mot skiferolje feilet i 2014 og vil gjøre det igjen. Det er i begge landenes egeninteresse å finne sammen og gjennomføre nødvendige kutt som kan bringe oljeprisen tilbake til gamle nivåer. På dagens nivå dekker de knapt løfte- og transportkostnader.

Utfordringen er å finne en løsning som medfører at hverken Putin eller bin Salman taper ansikt.

En kompliserende faktor er at coronapandemien gjør det nesten umulig å vite hvor store kutt som egentlig trengs.

Dovre-porteføljen

Dovre-porteføljen
Sist ukeAnbefaltTotalutvikling
Okeanis Eco Tankers−9,85%03.05.2019−14,39%
SeaBird Exploration*−1,47%08.11.2019−54,81%
Gentian Diagnostics−4,65%13.12.2019−16,33%
Zalaris−11,15%14.02.2020−31,04%
Klaveness Combination Carriers9,31%31.01.2020−26,45%
Multiconsult−18,89%24.01.2020−42,57%
Kursene settes klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke:−6,12%
Hovedindeksen sist uke:−0,43%
Dovre-porteføljen hittil i år:−38,50%
Hovedindeksen i samme periode:−27,68%
Dovre-porteføljen i 2019:37,67%
Hovedindeksen i samme periode:17,43%
Dovre-porteføljen i 2017:42,31%
Hovedindeksen i samme periode:19,09%
* Stig Myrseth er indirekte aksjonær i SeaBird Exploration
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.
Tom Hauglunds Hauglund-porteføljen erstattet Dovre-porteføljen i perioden juni til desember 2018.