Hundre år med bobler og krakk

Det er vanskelig å ignorere likhetstrekkene mellom de rådende markedsforholdene, og de på slutten av 1920-, 1960- og 1990-tallet.

HISTORIEN GJENTAR SEG: «Når fasiten skal gjøres opp for 2020-tallet, tipper jeg at historien nok en gang har gjentatt seg. Entusiasmen for teknologi og grønne aksjer vil ha sloknet, mens råvaremarkedet igjen vil ha svingt fra å være over- til underforsynt,» skriver Dovre-forvalter stig Myrseth.  Foto: Dreamstime
Porteføljer

På 1920-tallet kollapset råvaremarkedet og shippingnæringen etter den krigsdrevne boomen det foregående tiåret. Svake råvarepriser muliggjorde i neste omgang en stabil og lav inflasjon. Det har historisk vært forbundet med en friskt priset børs.

Samtidig som mange tradisjonelle næringer slet, bød tiåret på store teknologiske gjennombrudd. Her kan nevnes at elektrisitetsnettet ble bygd ut og radioen oppfunnet. 

Videre tok flybransjen av. På børsen førte dette til en boble i datidens teknologiaksjer som kulminerte med krakket i 1929.

I det påfølgende oppsvinget etter depresjonen på 1930-tallet gjorde råvaremarkedet det skarpt igjen, en oppgang som nådde sitt klimaks med utbruddet av andre verdenskrig.

Nifty-fifty

Etter andre verdenskrig måtte byer og land gjenoppbygges etter krigens ødeleggelser. Dette førte til en langvarig periode med høy råvareetterspørsel som i perioder ble forsterket av politiske begivenheter som Korea-krigen.

Ved inngangen til 1960-tallet hadde imidlertid verdens produksjonskapasitet vokst så mye at det ledet til et mer eller mindre permanent overforsynt råvaremarked.

Med råvarenæringen nede for telling dreide investorenes fokus seg i stedet mot blue chip-selskaper på Wall Street eksponert mot teknologi og boomen i middelklassen. Av sådanne kan nevnes Coca-Cola, IBM, McDonald’s og Walt Disney. 

På slutten av 1960-tallet ble disse typisk verdsatt til luftige 50 ganger inntjeningen, et fenomen som fikk tilnavnet «nifty-fifty»-boblen.

På tidlig 1970-tall sprakk boblen, og kort tid etterpå ble råvarer den nye vinnernæringen. Da råvareboomen nådde toppen i 1980, utgjorde oljesektoren over 30 prosent av S&P 500-indeksen. Til sammenligning er tallet tre i dag.

Dotcom

På slutten av 1980- og gjennom hele 1990-tallet hadde tilbudssiden overtaket i råvaremarkedet, og resultatet ble en langvarig krise i råvarenæringen og shipping.

Investorene sluttet imidlertid ikke å lete etter muligheter, og på 90-tallet kom disse i form av internett- og mikroprosessorrevolusjonen. 

Resultatet ble dotcom-boblen, og da denne sprakk, ble den avløst av en ny boom i råvaremarkedet og shipping som varte frem til finanskrisen.

Teknologi og grønt

Tolv år etter finanskrisen og toppen i oljeprisen opplever vi igjen markedsforhold som minner om tidligere markedstopper. Den sterke interessen for teknologigiganter som Amazon, Apple og Google smaker av «nifty-fifty»-boblen.

Kurseksplosjonen i grønne selskaper uten inntjening og beviste forretningsmodeller ligner på sin side på dotcom-boblen. 

Her kan nevnes at NEL, et selskap som ennå har til gode å tjene penger på driften, var den mest omsatte aksjen på Oslo Børs i september. Husker du da Opticom kom fra ingenting og plutselig ble børsens mest handlede aksje?

På samme måte som under tidligere børsbobler ligger råvaremarkedet nede for telling. Oljeprisen var negativ for første gang i historien tidligere i år, og situasjonen er ikke stort bedre i andre råvaresegmenter og transportnæringen.

2020-tallet

Når fasiten skal gjøres opp for 2020-tallet, tipper jeg at historien nok en gang har gjentatt seg. Entusiasmen for teknologi og grønne aksjer vil ha sloknet, mens råvaremarkedet igjen vil ha svingt fra å være over- til underforsynt.

Frøene bak dette sekulære skiftet er allerede sådd. Her kan nevnes at investorene for tiden bombarderes av emisjoner i grønne selskaper og teknologisektoren. Dette vil før eller siden gi fordøyelsesproblemer.

I de fleste råvare- og shippingsegmenter er derimot kapasitetsveksten på et historisk lavmål etter en langvarig investeringstørke. Samtidig vokser råvareetterspørselen strukturelt drevet av utviklingsland som India, som om fire år vil bli verdens mest folkerike.

Den økonomiske politikken trekker i samme retning. Miksturen av underskuddsbudsjettering, pengetrykking og populistiske politikere vil over tid lede til en overopphetet økonomi og inflasjon. Et slikt klima har historisk favorisert sykliske næringer.

Dypt rabattert konglomerat

Wilh. Wilhelmsen Holding slippes denne uken inn i Dovre-porteføljen. Konglomeratet gir en eksponering mot Ro-Ro-shipping og maritime tjenester. 

Med en NAV-rabatt på 60 prosent på bunnen av syklusen fremstår aksjen som billig samtidig som den kompliserte familiestrukturen er i spill.

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
Gentian Diagnostics7,3%13.12.201950,0%
Golden Ocean−0,5%03.07.2020−4,0%
Aker BioMarine (UT)−4,0%18.09.2020−9,4%
Kongsberg Gruppen5,0%18.09.20207,4%
Otello4,1%28.08.202213,4%
Observe Medical−2,2%28.08.2020−4,3%
Wilh. Wilhelmsen Holding (INN)
Kursene er satt fredag klokken 12.
Porteføljeavkastning sist uke:1,6%
Hovedindeksen sist uke:3,7%
Dovre-porteføljen hittil i år:−15,5%
Hovedindeksen i samme periode:−6,4%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
Dovre-porteføljen i 2017:42,3%
Hovedindeksen i samme periode:19,1%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.
Tom Hauglunds Hauglund-porteføljen erstattet Dovre-porteføljen i perioden juni til desember 2018.
olje
nel
råvarer
teknologi
grønne aksjer
Nyheter
Børs
Porteføljer