Hvor kommer den grønne superprofitten?

Det grønne skiftet representerer den klareste megatrenden på 2020-tallet. Grønne metaller vil bli mangelvare rundt midten av tiåret med tilhørende ekstremavkastning for produsentene.

PÅ TOPP: Elon Musk er blitt verdens rikeste person som følge av himmelferden til Tesla-aksjen. Foto: NTB
Porteføljer

Akkurat nå spiller det liten rolle om det er lønnsomt, bare det er grønt. Den grønne bølgen har gjort Elon Musk til verdens rikeste og sendt Tesla til himmels, tross liten markedsandel og syltynne marginer.

Før eller siden vil imidlertid virkeligheten innhente aksjekursene og resultatets time komme. Det store spørsmålet er hvem som står igjen som vinnere da.

Selv om veksten i alt fra solpaneler til vindmøller og elektriske biler blir robust, er faren stor for at dette vil utlignes av hypervekst på tilbudssiden. 

Årsaken er at grønne selskaper for tiden har ubegrenset tilgang på vekstkapital samtidig som etableringsbarrierene er lave. Det er ikke bare Tesla som klarer å lage elektriske biler.

Uten stramhet med tilhørende prismakt hjelper det lite at markedet eksploderer. Tenk solpaneler hvor tilbudet nesten alltid har ligget et hestehode foran etterspørselen de seneste femten årene. Dermed har produsentene i beste fall endt opp med knapper og glansbilder på bunnlinjen.

Der hvor vedvarende markedsstramhet har størst sjanse for å inntreffe, er i noen av innsatsfaktorene i den grønne økonomien, nemlig grønne metaller.

Kobber og nikkel

La meg starte med kobber som brukes i store kvanta i alt fra elektriske biler til vindturbiner. I 2023 vil gruveproduksjonen toppe ut, «peak copper». På grunn av ledetider på syv–ti år for bygging av nye gruver er det uunngåelig at et moderat stramt kobbermarked nå endrer fortegn til ekstremt stramt fra 2025. 

Blir det hyperadopsjon av elektriske biler, inntreffer kobbermangelen før.

Finansmarkedets måte å løse dette problemet på, er gjennom å sende kobberprisen i været slik at produsentene insentiveres til å øke produksjonen. Det er imidlertid grunn til å tro at reaksjonstiden vil være heller dårlig.

Etter et tapt tiår lønnsomhetsmessig, krever aksjonærene at gruveindustrien prioriterer nedbetaling av gjeld og utbytte over ekspansjon. Dette taler for at kobberprisen må skyte kraftig over før næringen tar signalet.

I nikkel vil en tilsvarende flaskehals oppstå. Høyraffinert nikkel er en kritisk innsatsfaktor i batterier og vil også bli mangelvare rundt 2025. Her er det heller ingen «quick fix».

Litium spiller hovedrollen i den grønne revolusjonen. En mer elastisk tilbudsside og kortere ledetider begrenser imidlertid potensialet for langvarige markedsubalanser.

Spydspissen

Grønne metaller vil være spydspissen i det bredt baserte strukturelle oppgangsmarkedet i råvarer dette tiåret. Av andre understøttende faktorer kan nevnes en vaksinedrevet konjunkturboom fra andre kvartal. Videre er finans- og pengepolitikken ekspansiv over alt.

I Kina er råvareintensive infrastrukturinvesteringer motoren i økonomien. I USA vil gigantiske stimulansepakker lanseres om kort tid som innbefatter sterk satsning på både grønn og tradisjonell infrastruktur.

Samtidig som råvareforbruket vil ta av til våren, er det allerede tilbudsunderskudd og lagertrekk nesten over hele linjen. Det forannevnte blinker børslokomotiver som Norsk Hydro og Aker BP ut som langsiktig gode investeringer.

Eneste i verden

På Oslo Børs er det få måter å få direkte eksponering mot grønne metaller på. Det nærmeste man kommer, er Seabird Exploration* gjennom dets datterselskap Green Minerals*.

Green Minerals skal noteres dette kvartalet og blir da det eneste børsnoterte selskapet i verden som utvinner grønne metaller fra vulkanske midtsoner til havs. Lisenstildeling forventes i løpet av noen år, mens produksjonsoppstart estimeres i andre halvdel av dette tiåret.

Dersom ikke Oslo Børs verdsetter Green Minerals riktig, kan industrielle aktører, som batteriprodusenter, komme på banen og sikre seg tilgang til kritiske innsatsfaktorer gjennom strategiske investeringer eller oppkjøp. Om ikke amerikanske SPACs med velfylte kasser, dårlig tid og grønne ambisjoner melder sin interesse først.

Seabird får nytt innpass i Dovre-porteføljen denne uken. Aksjen ble tidligere tatt ut grunnet forventning om nært forestående utdeling av Green Minerals-aksjer. Denne prosessen ser imidlertid ut til å drøye grunnet tregt kypriotisk byråkrati.

* Undertegnede eier aksjer i Seabird og Green Minerals privat.

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
Telenor (UT)−0,7%30.12.2020−0,4%
Komplett Bank0,9%16.10.202032,3%
Storebrand−1,1%30.12.20200,8%
Goodtech22,1%15.01.202122,1%
Wilh. Wilhelmsen Holding3,0%09.10.202031,4%
Aker BP *−5,0%23.10.202055,2%
Seabird (INN)**

* Selskapet har betalt ut utbytte som er inkludert i avkastningstallene.

** Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat.
Kursen er satt klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke:3,2%
Hovedindeksen sist uke:0,2%
Dovre-porteføljen hittil i år:3,9%
Hovedindeksen i samme periode:2,0%
Dovre-porteføljen i 2020:38,3%
Hovedindeksen i samme periode:3,7%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.