Når sprekker boblen?

Prisingen av mange teknologi- og grønne aksjer gir hevede øyebryn. Vi er inne i en boble, men den sprekker neppe med det første.

TILBUDET ØKER: Plastgjenvinningsselskapet Agilyx er et av mange, grønne selskaper som er blitt notert på Euronext Growth det seneste året, og som har opplevd sterk kursoppgang. Fra venstre: Øivind Amundsen, Carl Erik Krefting, Raanjet Bhatia, Eirik Høiby Ausland og Sigmund Bagøien. Foto: Eivind Yggeseth
Porteføljer

Bobler har vært en del av det kapitalistiske systemet siden Adam og Eva. Mange advarer nå mot bobletendensene i flere segmenter av aksjemarkedet. Det hjelper imidlertid lite å slå fast at dommedag kommer om du ikke vet når.

Alle bobler har typisk to drivere. Den første er ekspansiv pengepolitikk. Det er ikke tilfeldig at tulipanboblen i Holland i 1636–37 ble foranlediget av rentefall og økt kredittvekst.

Slik har det vært under opptakten til hver eneste mani siden 1600-tallet. Lave renter tvinger folk ut på risikokurven for å opprettholde avkastningen.

Forvalteres dilemma

Det er heller ikke så lett å selge seg ut av overvurderte verdipapirer som man skulle tro. Tenk Oljefondet. Både aksjer og obligasjoner har knapt vært dyrere på konvensjonelle måltall.

Hiver fondet ut alt som er overpriset og setter pengene i banken, må imidlertid Nicolai Tangen fortelle det norske folk at målet om 3 prosents realavkastning ikke lenger er oppnåelig. Da tar det neppe lang tid før Oljefondet har ny sjef.

Et annet poeng er at definisjonen av dyrt og billig endrer seg over tid og gjerne i takt med renten. 

Vi har i minst 15 år hørt at små leiligheter i Oslo er dyre. Dette er blitt begrunnet med byggekostnader, inflasjons- og reallønnsjusterte kvadratmeterpriser og så videre.

Det lenge varslede eiendomskrakket har imidlertid uteblitt. Hovedgrunnen er rentefallet samt at både husholdninger og banker nå ser på boligeiendom som risikofritt.

Finansiell innovasjon

Finansiell innovasjon er den andre viktige bobledriveren. På 1920-tallet ble det for første gang utbredt å lånefinansiere aksjekjøp. Tilsvarende klarte smarte hoder under opptakten til finanskrisen å finne ut hvordan lån kunne pakkes sammen på en slik måte at de fikk høyere kredittrating enn risikoen skulle tilsi.

I dag går den finansielle innovasjonen under navn som «fintech-revolusjonen» og «demokratiseringen av finans». Takket være nettmeglere som Robinhood har det aldri vært enklere og billigere å handle aksjer samt å lånefinansiere kjøpene.

Resultatet er en eksplosjon i antallet privatinvestorer samt en oppgang i margingjelden til rekordnivåer. Denne trenden er blitt forsterket av kjedsomhet og høy sparing under «lockdowns» samt stimulansesjekker.

Bobledreperne

På samme måte som bobler har to hoveddrivere, er det også to mekanismer som punkterer dem. Den første er stram pengepolitikk. 

Historisk har alle bobler sprukket senest to år etter den første rentehevningen.

Heldigvis er det lite som peker i den retningen nå. Sentralbankene har for tiden laserfokus på viruskrisen. I USA er det systematisk vekst i både balansen til Federal Reserve, og den enda viktigere M2-pengemengden. Mengden tørt krutt som kan omsettes i forbruk eller aksjeinvesteringer med et tasteklikks hastighet, har aldri vært større.

Før eller siden vil økonomien overopphetes og inflasjonen skyte i været. Da vil pengepolitikken måtte strammes inn. En sådan omlegging kan imidlertid være både ett og to år unna.

Tilbudssidesjokk

Den andre bobledreperen er tilbudssidesjokk. Tulipanmanien endte da høye priser førte til så mye dyrking at det til slutt ble nok til alle. Det samme skjedde under dotcom-boblen da massive emisjoner, børsnoteringer og innsidesalg til slutt overveldet kjøpersiden.

På verdensbasis fremstår tilbudssiden ennå ikke som truende. Her kan nevnes at teknologigigantene på Wall Street fortsatt kjøper tilbake mer aksjer enn de utsteder.

Selv i børskometen Tesla sitter innsiderne rolige i båten, samtidig som emisjonsaktiviteten holdes på nivåer som ikke skaper fordøyelsesproblemer.

Norsk innovasjon

Takket være Euronext Growth fremstår tilbudssiden som mer problematisk i Norge. Vår hjemlige børs er imidlertid ikke representativ. 

Her kan nevnes at Norge hadde en fjerdedel av alle børsnoteringer i Europa i fjor.

Euronext Growth-boomen er selv et resultat av finansiell innovasjon. Takket være denne har det aldri vært enklere å gå på børs.

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
Seabird**4,8%22.01.20214,8%
Komplett Bank−6,5%16.10.202023,6%
Storebrand−3,8%30.12.2020−3,0%
Goodtech−20,0%15.01.2021−2,3%
Wilh. Wilhelmsen Holding−4,6%09.10.202025,4%
Aker BP*−4,5%23.10.202048,3%

*Selskapet har betalt ut utbytte som er inkludert i avkastningstallene.

**Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat.
Kursen er satt klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke:−5,8%
Hovedindeksen sist uke:−2,9%
Dovre-porteføljen hittil i år:−2,1%
Hovedindeksen i samme periode:−0,9%
Dovre-porteføljen i 2020:38,3%
Hovedindeksen i samme periode:3,7%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.