Iran, oljeprisen og atombomben

Den forrige iranske atomavtalen fra 2015 falt sammen med et oljekrakk. Blir det en gjentagelse?

ØKT SPENNING: På kort sikt går det mot økte spenninger i Gulfen, ettersom både USA og Iran er tjent med å skru opp temperaturen for å tvinge frem innrømmelser fra motparten, mener Dovre-forvalter Stig Myrseth. Her Irans president Hassan Rouhani. Foto: IRANIAN PRESIDENCY / AFP
Porteføljer

USA og Iran vil trolig enes om en ny atomavtale innen det iranske parlamentsvalget i august. De persiske slusene vil da åpnes for fullt.

Den forrige atomavtalen var en av de viktigste drivkreftene bak oljepriskollapsen i 2015. I en situasjon hvor skiferoljen dekket all global etterspørselsvekst, fant Saudi-Arabia det politisk umulig å senke egen produksjon for å gi plass til økt eksport fra sin nemesis. Å fore ulven som ønsker å spise deg, ble en kamel for mye å svelge for sjeikene i Riyadh.

Står vi foran en gjentakelse? Det er et par forhold som taler imot. For det første slikker OPEC+ fortsatt sårene etter fjorårets priskrig. Det begrenser krigslysten.

Dernest vil det globale forbruket vokse robust fremover drevet av en normalisering av transportsektoren og den mest ekspansive finanspolitikken siden andre verdenskrig. Til sist er det få tegn til «take-off» i den amerikanske skiferindustrien.

Dermed er det gode muligheter for at iransk olje kan fases inn uten at Saudi-Arabia tvinges til å kutte. Dette underbygges av at den reelle iranske eksporten trolig er større enn den offisielle. Potensialet for produksjonsøkning kan være nærmere en million fat per dag enn to.

Irans strategi

Motivasjonen til Iran for å inngå en ny avtale, er å fjerne sanksjonene og kjøpe seg tid. Mullaene i Teheran har utvilsomt fått med seg hva som skjedde med Libya og Nord-Korea.

Libya godtok i 2003 å avvikle atomprogrammet fullstendig mot å bli tatt inn i varmen hos Vesten. Nord-Korea inngikk på sin side avtaler som var sterke nok til å unngå krig, men svake nok til at de kunne fortsette med atomaktivitetene.

Fasiten har vi i dag. Mens den libyske lederen ble drept i en grøft i 2011 etter at Vesten forrådte han og støttet opprørerne, nyter det nord-koreanske regimet større respekt enn noen gang som et fullverdig medlem av den eksklusive atomvåpenklubben.

På grunn av det forannevnte vil Iran aldri akseptere en avtale som er strengere enn 2015-versjonen. Iran følger fotsporene til Nord-Korea, ikke Libya.

Kompromiss

Problemet er at 2015-avtalen allerede var løs i fisken, og på grunn av solnedgangsklausuler vil den snart være like hullete som en sveitserost. Trolig blir kompromisset at USA akseptere å tre inn i den opprinnelige avtalen mot at Iran avgir et vagt løfte om å forhandle om en ny og forsterket avtale.

Det er imidlertid to hindre som kan torpedere et slikt fredelig utfall. Det ene er Israel. Mens USA har mistet interessen for Midtøsten og trolig kan leve med iranske atombomber, er dette en rød linje for Israel.

Dernest er haukene sterke både i USA og Iran. Det gir president Hassan Rouhani og Joe Biden begrenset handlingsrom på hjemmebane.

Økt temperatur

På kort sikt går det uansett mot økte spenninger i Gulfen, ettersom både USA og Iran er tjent med å skru opp temperaturen for å tvinge frem innrømmelser fra motparten. Spillteoriens «Game of Chicken» vil være førende for forhandlingene.

Mens iranerne var forsiktige med å provosere Donald Trump, kan de være mindre redde for å sparke Biden i leggen og påføre USA og dets allierte smerte. Det nylige rakettangrepet i Irak som drepte og såret amerikanske statsborgere, kan være et forvarsel i så måte.

Dette bringer meg inn på de to største markedsrelevante politiske risikoene i år. Den ene er en Midtøsten-krig, som blokkerer oljetransporten gjennom Hormuz-stredet og/eller destabiliserer Irak.

Den andre er en konfrontasjon mellom USA og Kina over Taiwan. Herredømmet over avanserte taiwanske datachips er nå like viktig som Midtøsten-oljen i stormaktsspillet.

Begge disse risikoene er høyere enn hva som er inndiskontert i markedet i dag.

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
Seabird **2,3%22.01.202137,9%
Europris4,3%19.02.20204,3%
Storebrand2,6%30.12.20209,2%
Goodtech−8,8%15.01.2021−4,6%
Wilh. Wilhelmsen Holding0,0%09.10.202027,3%
Aker BP *7,9%23.10.202056,9%

* Selskapet har betalt ut utbytte som er inkludert i avkastningstallene.

** Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat.
Kursen er satt klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke:1,4%
Hovedindeksen sist uke:2,3%
Dovre-porteføljen hittil i år:9,4%
Hovedindeksen i samme periode:3,9%
Dovre-porteføljen i 2020:38,3%
Hovedindeksen i samme periode:3,7%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.