Tar Putin Baltikum tilbake?

Moskva-børsen handles til 7,8 ganger estimert inntjening kommende tolv måneder. Det er halvparten av snittet for fremvoksende markeder og en tredjedel av Wall Street.

Med lav verdsettelse og utsikter til en supersykel i råvaremarkedet burde forholdene ligge godt til rette for sterk aksjeavkastning. 

Det positive bildet underbygges av en konservativ penge- og finanspolitikk som gir lite rom for oppbygging av makroøkonomiske ubalanser.

Smerte

I motsetning til Vesten og Tyrkia har Putin bare i beskjeden grad latt seddelpresser og underskudd på statsbudsjettet løpe løpsk. 

Det har gitt større økonomisk smerte på kort sikt, men oppsiden er økt stabilitet og bedre styringsfart på lang sikt.

Det er imidlertid ett forhold som taler mot å kjøpe russiske aksjer nå, nemlig den eskalerende politiske risikoen. 

Putin utfordres for tiden både på hjemme- og bortebane. På hjemmebane sliter han med lav popularitet og økende sosial uro forårsaket av coronakrisen og arrestasjonen av Navalny.

Hard linje

Utenrikspolitisk utfordres han av USA, som etter presidentvalget har lagt seg på en hard linje. Biden ønsker å bygge en allianse av demokratier mot Russland og Kina. I tillegg promoterer han demokrati aktivt både i Russland og omkringliggende bufferstater som Hviterussland.

Dette bringer meg inn på Russlands viktigste nasjonale prioritet, som er å holde det vidstrakte imperiet med mange ulike etniske grupper samlet. 

Moskvas marerittscenario er at fiendtlige makter klarer å manipulere de ulike folkeslagene og fremprovosere en ytterligere oppsplitting.

Putins hovedstrategi siden han tok makten, har derfor vært å etablere militær og politisk dominans over landet samt forhindre at NATO omringer det.

Avledningsmanøvere

Når Putin tidligere har slitt med dalende popularitet, har svaret hans vært avledningsmanøvre i form av militære eventyr. Tenk invasjonen av Krim og Øst-Ukraina.

Faren er at Putin tyr til den samme medisinen i år. En mulighet er å svelge Hviterussland som uansett er en vasallstat. Det vil gi Russland mulighet til å flytte troppene vestover og true den utsatte østflanken i NATO enda mer.

Et annet alternativ er å trappe opp konflikten i Ukraina. Det ligger uansett an til å skje ettersom Biden har varslet økt støtte til landet.

Det ultimate sjokket

Det ultimate politiske sjokket vil imidlertid være om Putin invaderer Baltikum under dekke av å beskytte etniske russere. Russland har militær overlegenhet her og vil kunne okkuperer hele regionen innen NATO rekker å mobilisere.

Et sådan trekk kan utløse tredje verdenskrig og dommedag, men et mer sannsynlig scenario er at Vesten kun responderer med sanksjoner og fordømmelser. 

Det tilkjennegis av at den amerikanske befolkningen er krigstrett samt at meningsmålinger viser at amerikanerne frykter Kina og Iran mer enn Russland. Det republikanske partiet er dessuten splittet i synet på Putin og NATO.

Selv om det ikke kan utelukkes, er sannsynligheten for en Baltikum-invasjon lav. Årsaken er at Russland da vil stå overfor årevis med økonomiske sanksjoner samtidig som landet tvinges til å okkupere områder med en fiendtlig innstilt lokalbefolkning.

For å vise at NATO tar forsvaret av Baltikum på alvor, burde langt større styrker vært utplassert der. Skjer det, vil imidlertid Russland bli provosert og respondere deretter.

Europas veivalg

Så langt har Europa nølt med å slutte seg til Bidens harde linje. Dette gjenspeiler at kontinentet er splittet i synet på sin nabo i øst.

Gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen er en viktig pekepinn i så måte. Det er under seks måneder til denne er ferdig, og USA har gitt klart uttrykk for at prosjektet må skrinlegges.

Foreløpig er Tyskland avvisende. Det vil imidlertid ikke overraske om Biden klarer å overtale Merkel, og lykkes han, vil det være dårlig nytt for Putin og russiske aksjer. Da vil Russland stå overfor en felles front mot EU og USA.

Den enes død er imidlertid den annens brød. Ryker Østersjø-rørledningen, vil det være godt nytt for Equinor og Norge ettersom det vil gi økte avsetningsmuligheter for vår egen naturgass.