Norske grunneiere vant frem i Strasbourg

Dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for ca. 300.000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes. - Dommen er et sjokk, sier Olaf Solberg Hansen.

Bolig - Foto - Scanpix
Reiseliv
Tomtefesteloven § 33 er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, siden grunneier nektes ny festeavgift når tomtefesteavtalen er uløpt, fastslår Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.Advokatfirmaet Hjort har vunnet frem for sin klient Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere (bortfestere) etter mange år i rettsapparatet. Norges Høyesterett konkluderte i 2007 enstemmig i plenum med at tomtefesteloven § 33 ikke krenker Menneskerettskonvensjonen.Grunneierne klaget deretter den norske stat inn for Menneskerettsdomstolen i 2008.- Dommen i Strasbourg er et sjokk for landets 300.000 tomtefestere, sier styreleder Olaf Solberg Hansen i Tomtefesterforbundet til NTB.Dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for ca. 300.000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes.- Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i Advokatfirmaet Hjort.Grunneierne har gjort gjeldende at de har krav på en ny festeavgift som står i et rimelig forhold til markedsverdien av tomten eller festeretten.- Domstolen uttaler at den norske stat nå forventes å sørge for nødvendig lovendring og ellers ta nødvendige skritt for å sikre etterlevelse av Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om vern av eiendomsrett, sier Flaaten.Advokat Flaaten har sammen med sin kollega advokat Gemetchu Hika prosedert saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Advokat Flaaten prosederte også en av plenumssakene i Høyesterett for grunneier Berit Mogan Lindheim i 2007.- Menneskerettsdomstolens dom er ikke mer dramatisk enn at regjeringen Harlem Brundtland i realiteten la det samme til grunn i 1996 som nødvendig beskyttelse av grunneiers eiendomsrett, og da med enstemmig tilslutning i Stortinget, men de rettslige vurderinger fra 1996 ble ignorert da loven i 2004 ble endret på dette punkt, sier advokat Flaaten.Årlig mottar Menneskerettsdomstolen i overkant av 60 000 nye saker. Lindheim and Others v. Norway var i 2011 én av ca. 20 saker som ble valgt ut til muntlig høring.- Jeg er svært lettet over at vi har vunnet frem, sier grunneier Berit Mogan Lindheim. Det har for meg blitt en prinsippsak å oppnå en rimelig balanse mellom grunneiers og festers interesser, og som medlem av Norges Skogeierforbund er jeg også svært godt fornøyd med den støtte jeg har fått derfra, sier hun.