Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver på Twitter at mannen er siktet for brudd på straffeloven paragraf 123 og 124, som omhandler henholdsvis avsløring av statshemmeligheter og grov avsløring av statshemmeligheter.
Brudd på paragraf 123 kan straffes med bot eller inntil tre års fengsel, mens brudd på paragraf 124 kan straffes med fengsel inntil 15 år.
– Siktelsen tar utgangspunkt i at det har vært avholdt møter mellom siktede og russisk etterretningsoffiserer, sa politiadvokat Line Nygaard i PST etter fengslingsmøtet med siktede.
Ifølge Aftenposten er mannen i 50-årene og bosatt i Oslo-området. Han er norsk statsborger, men født i utlandet. Han har fått oppnevnt advokat Marianne Darre-Næss som forsvarer.
Hun opplyser til NTB at den siktede motsatte seg fengsling.
– Det jeg kan si, er at han ikke erkjenner straffskyld. Han har forklart seg og er villig til å forklare seg ytterligere til politiet, sa Darre-Næss etter fengslingsmøtet.
Mediedirektør Per Wiggo Richardsen i DNV GL (Det Norske Veritas) bekrefter overfor NTB at mannen er ansatt hos dem.
– Det er riktig at det er en av våre kolleger som er pågrepet, sier Richardsen.
VG skriver at mannens spesialfelt bringer ham i kontakt med den norske forsvarsindustrien og forskere innen avansert forsvarsteknologi.
Det Norske Veritas vil nå samarbeide med PST for å finne ut av hva som har skjedd.
– Vi jobber tett sammen med PST for at de får den informasjonen de kan få av oss for å sørge for at de kommer til bunns i saken, sier Richardsen til NTB.
Statsminister Erna Solberg (H) bekrefter overfor VG at hun er blitt orientert av PST om pågripelsen.
– Jeg kan bekrefte at jeg er orientert. Utover det er det PST som må kommentere saken, sier Solberg.
Heller ikke Utenriksdepartementet ønsker å kommentere saken.
– Vi er kjent med at PST har pågrepet en person, og viser til PST for kommentarer rundt det, sier kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen i UD til NTB.
PST skriver i sin nasjonale trusselvurdering for 2020 at spionasje er en av de mest alvorlige truslene mot Norge.
Utenlandsk etterretning forventes ifølge PST å rette sin spionasje mot norske myndigheter, næringsliv, forsvar og beredskap og norske forskningsmiljøer. PST mener russisk, kinesisk og iransk spionasje utgjør den største trusselen, men understreker at også andre staters fordekte aktiviteter kan utsette Norge for fare.
I trusselvurderingen trekker PST også fram hvordan rekruttering eller plassering av spioner på innsiden av norske virksomheter er en «kjerneoppgave» for utenlandsk etterretning.
«En innsider kan ha direkte tilgang til virksomhetens verdier og kan dermed påføre egen virksomhet betydelig skade gjennom kompromittering, manipulering eller sabotasje», skriver PST.
