Norge ga rekordmye bistand i fjor

Norge ga rekordmye bistand i fjor med 39,5 milliarder kroner. Helsebistanden økte betraktelig, og Syria mottok mest for femte år på rad.

UTVIKLINGSMINISTER: Dag-Inge Ulstein. Foto: NTB
Samfunn

Av midlene var 2,8 milliarder kroner øremerket bistand til å bekjempe koronapandemien.

– Norge har spilt en viktig rolle i bekjempelsen av pandemien og konsekvensene av den på globalt nivå, det er disse tallene tydelige på, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i en pressemelding.

– Norske bistandsmidler har vært et viktig bidrag for å sikre mer rettferdig vaksinetilgang for alle land, fortsetter statsråden.

Totalt var 3,5 milliarder kroner av den norske bistanden øremerket helse, noe som er en økning på 60 prosent.

Når kjernestøtten til multilaterale organisasjoner medregnes, er beløpet 6,6 milliarder kroner, opp 1,4 milliarder kroner fra året før.

Mest til organisasjoner

Den samlede bistandssummen er 1,7 milliarder kroner mer enn i 2019.

– Jeg er spesielt glad for at vi har opprettholdt bistanden på en rekke områder som har vært avgjørende i en tid da vi opplever økt fattigdom i verden. Vi har blant annet økt bistanden til de aller fattigste, de såkalt minst utviklede landene med 700 millioner kroner, sier Ulstein.

Mesteparten gikk til multilaterale organisasjoner. De fikk 23,5 milliarder kroner, som utgjør 59 prosent av den totale bistanden. Sivilsamfunnsorganisasjoner mottok nest mest med 23 prosent av bistanden.

Av organisasjonene var Verdensbankgruppen den klart største mottakeren med 4,6 milliarder kroner.

Syria på landstoppen

Av landene gikk mest til Syria som mottok 948 millioner kroner. Støtten var i all hovedsak nødhjelp som følge av borgerkrigen der.

Deretter fulgte Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan, Palestina, Somalia, Indonesia, Libanon, Colombia og Malawi på lista.

103 land mottok øremerket norsk bistand i fjor. Det var ett land mindre enn i 2019.

Nedgang i klimabistand

I fjor ble det utbetalt seks milliarder kroner i klimabistand, som er en reduksjon på 5 prosent. Reduksjonen skyldes at Norfund investerte mindre i fornybar energi.

Av midlene gikk tre milliarder kroner til regnskogen. Nytt av året var en storsatsing for å gjøre detaljerte satellittbilder av regnskogen tilgjengelig og gratis for alle.

– Med nye høyoppløselige satellittbilder får skoglandene bedre innsyn i hva som skjer på bakken. Det samme gjør selskaper, organisasjoner og forbrukere. Dette er viktig for å forbedre arbeidet med å redusere ødeleggelsen av verdens regnskoger, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Han understreker at regnskogen må reddes for at bærekraftmålene, målene for naturmangfold og målene i Parisavtalen skal nås.

Over 1 prosent av BNI

Den norske bistanden utgjorde 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Regjeringens mål har vært 1 prosent, mens FN-målet lyder på 0,7 prosent.

Kun seks land nådde FN-målet i fjor. De øvrige landene var Sverige, Danmark, Luxembourg, Storbritannia og Tyskland.

Globalt økte bistandsoverføringene med 3,5 prosent til rundt 1.335 milliarder kroner i fjor.

– 2020 ble året da pilene snudde, og mye av fremgangen i verden ble snudd til tilbakegang. En positiv nyhet er at både norsk bistand og verdens samlede bistand går opp i en tid hvor det er viktigere enn noensinne, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

(©NTB)