Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter til NRK og VG at de i 2018 gjorde en vurdering av at det var fare for at Espen Andersen Bråthen gikk til angrep. Ifølge PST-vurderingen kunne han utføre et «lavskala angrep med enkle virkemidler i Norge».
Arne Christian Haugstøyl, sjef for kontraterror i PST, sier til NTB at det var opp til helsevesenet å følge opp det varselet.
– Det tror jeg er et spørsmål som det er viktig å stille til helsevesenet. Det er klart at det som var vår vurdering, var at det ikke var en ekstrem islamist, men en psykisk syk person. Vi har ikke tiltak i vår verktøykasse til å få gjort noe med noen med hans tilstand, sier han på spørsmål om hva som skjedde etter varselet i 2018.
– Derfor var det viktig for oss å dele informasjonen med helsevesenet, sier han.
Ifølge Haugstøyl er det ikke uvanlig at PST varsler helsevesenet om personer de mener er en voldsfare ut fra psykiske problemer, ikke ekstremisme. Slike varsler sendes rutinemessig.
– Forventningen er at de tar dette på alvor og bruker de tiltakene de har tilgjengelig, sier PST-toppen.
Haugstøyl sier at PST fulgte med på om det skjedde en utvikling i Bråthen sin situasjon som tilsa at han ville begå en terrorhandling. I tilfeller der PST mener folk utgjør en voldsfare på grunn av ekstremisme, settes det i verkt tiltak.
– Hvordan fulgte dere opp helsevesenets behandling av varselet om gjerningsmannen?
– Det er vanskelig for oss å følge med på. Det har også å gjøre med hvordan helsevesenet selv vurderer hva de kan dele tilbake, sett opp mot sine taushetspliktbestemmelser. Det er ofte en utfordring i de sakene. Det er vanskelig å ha den videre dialogen, sier Haugstøyl.
PST bekreftet fredag at de fikk første varsel om mannen i 2015.
Etter en video mannen la ut i 2017 der han kom med det som framsto som en trussel, og viste til at han var blitt muslim, fikk PST flere varsler om mannen.
Denne videoen ble imidlertid ikke ansett som en straffbar trussel, ettersom innholdet var uspesifikke trusler, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.
I 2018 sendte politiet altså varsel til helsevesenet om fare for at han kunne begå et lavskala angrep.
Haugstøyl sier tidslinjen fra 2015 til 2018 er fullstendig og beskriver PSTs involvering i saken.
– Det er tidslinjen vi har, men det er viktig å si at dette er en person med betydelig historikk i politiet, så det ligger mye informasjon om han i politiregistrene og også i helsevesenet, sier Haugstøyl.
Politidirektoratet og PST har varslet en evaluering av politiets håndtering av angrepet, både i forkant og under selve hendelsen. Der skal informasjonsflyten mellom PST og politiet ses på.
Haugstøyl mener også dialogen med helsevesenet og måten det ble fulgt opp på, må evalueres.
– Det er litt viktig ikke å glemme det, og det er litt av grunnen til at vi går ut med dette. Det er for å reise problemstillingen som er fryktelig vanskelig, der psykisk helse spiller en viktig rolle.
Fem personer ble drept og tre skadd i angrepet på Kongsberg. Politiet har sagt at det er naturlig å etterforske om det var en terrorhendelse, men at mistanken om at det skyldes sykdom er blitt styrket.
