Advokat Per Danielsen vs. Finansavisen
Publisert 27. juni 2022 kl. 16.31
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 559 ord
Finansavisen publiserte i mars 2022 en nyhetsartikkel med tittelen: «Brukte avskiltet advokat til under halv pris». I artikkelen stod det at klienten trodde advokat Per Danielsen selv jobbet med saken og betalte ham 3.600 kroner timen, mens en suspendert advokat gjorde mye av arbeidet. Klager er advokat Per Danielsen, som mener Finansavisen gir et skjevt bilde av advokatfirmaet, og at han burde fått samtidig imøtegåelse av det han mener er en uriktig påstand.
Klager anfører at klienten visste at den omtalte suspenderte advokaten også arbeidet med saken, og at det var avtalt samme timepris for begge. Videre mener klager at et sitat om «billige og dårlige advokater», er tatt ut av sin sammenheng. Slik klager ser det, er dette i artikkelen fremstilt som et angrep på advokater, mens det han uttrykte var at det bør betales ordentlig for ordentlig arbeid.
Finansavisen avviser at det er publisert sterke beskyldninger mot advokatfirmaet, og mener derimot det er beskrevet en faktureringspraksis som klager selv hevder er normal i advokatbransjen. Redaksjonen viser til at kildegrunnlaget for artikkelen var referater fra rettsbehandlingen og innsyn i dokumentbevis som ble lagt frem i Høyesterett, der det blant annet kom frem at klienten ikke visste at den suspenderte advokaten utførte arbeid som ble fakturert med samme timepris som for advokat Danielsen. Avisen mener klager har fått komme tilstrekkelig til orde ved at klagers advokat er sitert på det han uttalte om advokatkontorets faktureringspraksis i Høyesterett. Finansavisen mener det påklagede sitatet er korrekt, og at det åpenbart sikter til advokater.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener klager som profilert advokat måtte akseptere søkelyset på seg selv og advokatkontorets faktureringspraksis, selv om utvalget kan forstå at det oppleves belastende. Utvalget konstaterer at det påklagede sitatet er hentet fra et tidligere intervju med klager.
Utvalget mener det var relevant å trekke frem igjen, og kan ikke se at det var gjengitt feilaktig, jf. punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om at kilder skal gjengis korrekt. PFU viser til at påklaget artikkel bygger på dokumenter og referater fra behandlingen av den omtalte salærstriden i tre rettsrunder, og anser at kravet til kildekontroll og kildebredde er oppfylt, jf. VVP 3.2. Utvalget legger også vekt på at det i tilsvarsrunden fra klagers side ikke fremkom opplysninger som ikke er svart opp av hans advokat.
Utvalget minner om at det styrker journalistikkens troverdighet at berørte og omtalte parter i størst mulig grad får komme til orde med sitt syn. I presseetisk sammenheng må man vurdere om det er fremsatt beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og i så fall om den angrepne part har fått tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg.
Opplysningen om at advokatkontoret benyttet en suspendert advokat til full timepris, kom frem under Høyesteretts ankebehandling, og utvalget legger til grunn at kontradiksjonen ble ivaretatt i rettsprosessen. Der beskrev klagers advokat timesatsen på 3.600 kroner som en «blended rate», som i samsvar med vanlig praksis ble lagt til grunn for de som arbeidet med saken.
Slik PFU ser det, var det derfor i dette tilfellet tilstrekkelig, jf. VVP 4.14, at Finansavisen refererte til det klagers advokat anførte i retten. Utvalget viser for øvrig til at klager har mulighet til å benytte seg av sin tilsvarsrett, jf. VVP 4.15.
Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2022.
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Nina Hernes, Melissa Lesamana, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge