Skipsreder Torstein Hagen var et av trekkplastrene under den internasjonale miljøkonferansen Greenport Cruise & Congress som gikk av stabelen på Aker Brygge i Oslo i oktober. 

Hagen innledet sitt innlegg med å stille publikum spørsmål om hvor mye cruiseindustrien faktisk stod for av verdens totale CO2-utslipp, hvor han fulgte opp med spørsmålet «Hvor mye bidrar cruiseindustrien i den globale oppvarmingen?».

– Og svaret vil sjokkere, sier Hagen:

– I Norge blir cruiserederier sett på som satan, men står for 0,13 prosent av verdens CO2-utslipp, sier Hagen, men legger samtidig til at bransjen likevel tar utslippsreduskjon på alvor.

Men det er svaret på global oppvarming fra bransjen som overrasket salen:

– Shipping bidrar til global nedkjølning, og det er det ikke mange som hadde trodd!

SINTEF bekrefter

Tallene Hagen belager seg på er utarbeidet med SINTEF, McKinsey og flere miljøorganisasjoner.

– Jeg har flere publiserte papirer som viser dette, og da også med solide medforfattere som for eksempel professor Anders Hammer Strømman på LCA, som er en av de mest publiserende ved NTNU, sier Dr. Elizabeth Lindstad, som selv er en av forfatterene av denne studien.

For gjennom de seneste 20 årene skal shippingbransjen ifølge Hagen ha bidratt med en global nedkjøling på 3,5 prosent.

KOMPLEKST: Forskningssjef Dr. Elizabeth Lindstad i SINTEF. Foto: SINTEF

– Ser man på de seneste 100 årene bidrar også shipping til en global nedkjøling, sier Hagen, og legger til:

– Informasjonen er ikke ny, det er bare ingen som har tatt tak i det, sier Hagen.

Av verdens totale CO2-utslipp står shippingbransjen for 2,5 prosent, mens cruisenæringen «kun» står for 0,13 prosent.

– Ikke misforstå, vi gjør det vi kan for å redusere utslipp, men det er helt feil at det er vi som står for alt utslipp.

Men hvordan?

Men hvordan kan det være mulig at shipping bidrar med global nedkjølning?

SINTEF-rapporten viser at den kjølende effekten av flere av de eksosgassene som slippes ut fra skip også er godt vist i IMO Second GHG's studie, og hvor man da poengterer at i ett hundre års perspektiv så har skipsfarten da så langt vært klimanøytral.

– De kjølende gassene er i atmosfæren kortere tid enn de varmende, sier Dr. Lindstad i SINTEF.

Forskningssjef Anders Valland i SINTEF drar det litt lengre:

– Det er et faktum at klimamodeller viser en avkjølende effekt av eksempelvis svovelutslipp, og enkelte som jobber med såkalt geoengineering har snakket om å så svovel i atmosfæren for å øke skydannelse og dermed avkjøling, sier Valland.

BEKREFTER STUDIEN: Forskingssjef Anders Valland i SINTEF har gjort studien på vegne av Viking Cruises. Foto: SINTEF

«IMO vil gi økt oppvarming»

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO pålegger nå shippingbransjen å gå over til drivstoff med lavere svovelutslipp, eller å installere scrubbere på eksosanlegget. 

Dette er den såkalte IMO2020-regelen. Og igjen kommer Hagen med et utsagn han er klar over vil overraske salen:

– IMO2020 vil faktisk øke den globale oppvarmingen, sier Hagen.

Selv sier rederen at havner og myndigheter må være trygge på at IMO2020 faktisk blir implementert for å redusere utslipp, men at det da vil bidra til økt global oppvarming.

– I tillegg bør det bli påbudt å bruke lukkede scrubbere i fjorder, sier Hagen.

– Batterier løser ikke utslippsproblemene

Forslaget fra Hagen til havnevesen rundt om er å investere i landstrøm, sammen med myndigheter, selv om han selv ikke har troen på at batterier redder noe.

– Hvis et skip på størrelse med Vikings skulle seile i fem timer på batterier ville batteripakken bruke opp hele dødvekten på skipet og det ville ikke være kapasitet til passasjerer, sier Hagen.

Og poenget hans er da at skipet bruker ufattelig mye drivstoff når det seiler uten strøm, fordi vekten av skipet økes dramatisk.

– Det at batterier løser utslippsproblemene for skip i oversjøisk fart er ikke riktig, sier han.

Heller ikke standard LNG-teknologi er et alternativ mener han:

– Over de seneste 20 årene er utslippet 84 ganger høyere med LNG, sier han, og forklarer hvorfor:

– Mellom 1,8 og 3,1 prosent av metangassen blir ikke brent, og blir derfor sluppet ut i atmosfæren, sier Hagen.