– Helt ko-ko prising

Dollarkursen stiger og stortankmarkedet er knallsterkt mens Hunter-kursen har falt kraftig. - Helt ko-ko, sier tankgründer Arne Fredly.

SER IKKE HELE BILDET: Arne Fredly mener mange ikke har tatt konsekvensene av dollarkursutviklingen inn over seg og sett på effektene det gir på egenkapitalen i et selskap som Hunter Group som er børsnotert i kroner. Her fra Paretokonferansen i fjor høst. Foto: Iván Kverme

14. januar ble Hunter-aksjen handlet til «all time high» på 6,05 kroner. Samme dag sluttet dollarkursen på 8,87 kroner.

Midt på dagen fredag var Hunter-kursen 3,62 kroner, et fall på 40 prosent fra toppnoteringen i vinter. Samtidig hadde dollarkursen steget 24,8 prosent til 11,07 kroner ved 13-tiden i går.

– Det er helt ko-ko. Eller for å si det litt mer diplomatisk, det er egentlig ganske uforståelig, sier Hunter-gründer og storaksjonær Arne Fredly til Finansvisen.

– Bare dollareffekten tilsvarer jo omtrent hele aksjekursen, sier han.

Selv er han største eier i Hunter Group med 29,1 prosent. De neste på aksjonærlisten er skipsreder Arne Blystad og investeringsselskapet Sundt.

– Hunter er billig

– Selvfølgelig har alle aksjer falt under corona-krisen, men i tank har ratene vært svært gode og dollarkursen har gått kraftig. Det har stor innvirkning fordi dollarsensitiviteten er betydelig. For oss betyr en prosents økning i skipsverdiene, som måles i dollar, 12 øre pr. aksje, sier Fredly.

Han advarer mot at man ser seg blind på coronaeffekter i Norge og kursutviklingen på selskaper på Oslo Børs:

– Prisene på skip i amerikanske dollar forandres ikke selv om økonomien i Norge faller.

På det høyeste torsdag sto dollaren i 12,10. Ifølge Fredly betyr det at dollareffekten pr. aksje på toppen var 4,36 kroner sammenlignet med nivået 14. januar.

– Det er betydelig mer enn aksjekursen i dag, sier han.

Stor dollareffekt

Fredly presenterer et regnestykke som tilsier en verdi på 7,40 kroner pr. Hunter-aksje på fullt utvannet basis ved utgangen av tredje kvartal i år:

–Det blir resultatet hvis du legger våre rapporterte slutninger til nå i første, andre og tredje kvartal til grunn og bruker forward-markedet for VLCC-tonnasje på resten og antar en gjenomsnittlig skipspris på 95 millioner dollar. Det er enkel matematikk, sier han.

– Akkurat nå står dollaren i 11,07, noe som tilsvarer 6,77 kroner pr. aksje. Dollareffekten er omtrent like stor som aksjen omsettes for nå.

Fredly synes det er et paradoks at Hunter prises lavere nå enn da selskapet hentet penger til tanksatingen.

– Siden vi emitterte har vi leid ut skipene til gode rater og skipsprisene har steget. Nå har vi tatt ned risikoen i selskapet gjennom avtalen om å leie ut tre av VLCC-ene langsiktig til rater på 80.000 dollar dagen. Og vi jobber med flere avtaler for resten av flåten.

Da Oslo Børs stengte torsdag var Hunter Group verdsatt til vel 2,1 milliarder kroner etter en kursoppgang på 8,69 prosent til 3,69 kroner. Dollarkursen sluttet da på 11,40 kroner.

Har informert

Hunters nybygg har en snittpris på 86 millioner dollar pr. stykk inkludert scrubbere for rensing av svovelutslippene, noe som betyr at skipene kan benytte høysvovelholdig bunkersolje.

– Vi har lagt vekt på å være åpne og ærlige i vår kommunikasjon mot aksje- og investormarkedet. Skipene tjener gode penger i dagens fraktmarked.

– Med vår finansiering har vi en lav break-even rate, mellom 22.000 og 23.000 dollar pr. skip pr. dag, for å drive i kontantmessig balanse, noe som betyr at vi genererer en god del cash, sier Fredly.

Han tror mange ikke har tatt konsekvensene av dollarkursutviklingen inn over seg og sett på effektene det gir på egenkapitalen i et selskap som Hunter, som er børsnotert i kroner.

– Men så øker jo gjelden målt i kroner også kraftig?

– Vi er et tankrederi og har våre inntekter og gjeld i dollar, mens vi er priset på børsen i kroner.

– Og dere er klare til å selge dersom noen byr en grei pris for skipene?

– Vi bestilte åtte søsterfartøyer og har solgt ett med en solid gevinst. Markedet avgjør hva som skjer fremover. Vi er opportunistiske og vurderer de mulighetene som måtte dukke opp, sier Arne Fredly.