– Det var fint å komme på land og se familien, men det tar litt tid før du finner roen hjemme, sier Ellingsund.
Etter åtte måneder på jobb til sjøs fikk han omsider mønstre av da kjemikalietankskipet «Bow Fortune» fra Bergen-rederiet Odfjell la til kai i Antwerpen.
I begynnelsen av juli skrev Finansavisen om Bengt Ellingsund (42) fra Florø. Da hadde han vært på jobb på sjøen siden 12 januar. Coronapandemien hadde satt en stopper for mannskapsbytter i internasjonal sjøfart, og det var uvisst når han fikk mønstre av.
Manglende internasjonalt samarbeid og regelverk som tolkes ulikt fra land til land gjør at problemet med mannskapsbytter vedvarer.
Rundt 250.000 sjøfolk venter på å få mønstre av, og like mange kommer seg ikke på jobb. For Ellingsund løste det seg først da «Bow Fortune» nådde Europa.
– Vi visste jo at Europa var det sikreste kortet, og skjønte raskt at det ikke var noen vits i å prøve noe annet. Selve mannskapsskiftet gikk greit, vi hadde munnbind på, holdt avstand og brukte sunn fornuft, sier Ellingsund.
Han berømmer Odfjell for støtten mannskapet har fått underveis, men sier at ikke alle er så heldige å ha den type støtte fra en arbeidsgiver.
Uholdbar situasjon
Rederiforbundet har siden mars jobbet sammen med Utenriksdepartementet og en rekke internasjonale organisasjoner for å finne løsninger for sjøfolk som må reise til og fra skipene de jobber på.
– På grunn av strenge smitteverntiltak er det mange sjøfolk som ikke er kommet seg hjem, og etter flere måneder med forlenget tjeneste ombord er situasjonen uholdbar, sier forbundets adm. direktør Harald Solberg.
Ellingsund bor rett ved sjøen i Florø. Etter den lange perioden til havs kobler han av med en rolig tur med båten.
– Skal du snart ut igjen?
– Ja, man må være fleksibel i disse tider. Vi har jobb, og skal være glad for det. Det blir spennende å se om dette løser seg snart, sier Ellingsund.
–Og fjellturen du lengtet etter da du var coronafast i Det indiske hav?
– Den har jeg til gode.
