Rolf Skår, Frode Teigen og Eidesvik: Kveiteeventyr har kostet dyrt for disse storfiskene

De samlede tapene ved Nordic Halibut har passert 200 millioner kroner, men neste år er håpet å gå i balanse.

Nordic Halibut anlegg oppdrettsanlegg merder for kveiter merd Foto: Nordic Halibut

BERGEN: – Volumene våre er for små til at vi blir interessante for de store sjømatdistributørene. Det er en av utfordringene våre, så nå er det vekst som gjelder, sier Edvard Henden (52), daglig leder i Nordic Halibut.

Selskapet har siden 1995 drevet oppdrett av atlantisk kveite, og er i dag en av fire–fem norske produsenter.

Så langt har selskapet vært et pengesluk. Fra 1998 til 2018 hadde selskapet 200 millioner kroner i samlet underskudd.

Hadde jeg tenkt for mye på de mørke skyene kunne jeg aldri hatt denne jobben
Edvard Henden, daglig leder i Nordic Halibut

Pengesterke eiere

Det håper Nordic Halibut-sjefen skal endre seg neste år.

– Vi har solide eiere, som er innstilt på å backe selskapet videre. Utover det har vi et godt forhold til bankene, sier han.

Frode Teigen (57) er største eier i Nordic Halibut. Teigen er også hovedeier i Fjord Line og Akva Group, og eier Egersund Group. Kapital verdsetter formuen hans til 3,3 milliarder kroner. 

INVESTOR: Frode Teigen. Foto: Akva Group

Norske skattebetalere gjennom investeringsselskapet Investinor er nest størst.

Tredje størst er Rolf Skår (78), som startet Norsk Data sammen med to medgründere i 1967. Skår har de seneste par tiårene vært involvert i flere gründerprosjekter med blandede resultater.

INVESTOR: Rolf Skår, tidligere Norsk Data. Foto: Norsk Romsenter

Nummer fire er Haugesund-selskapet Caiano, som eies av Eidesvik-familien.

 Selskapet omsatte for 3,6 milliarder kroner i fjor innenfor shipping, eiendom, hotelldrift, fiske og finans. Selskapet er blant annet hovedeier i børsnoterte Wilson.

Tre ganger så dyr som laks

– Vi tjener ikke penger i år, men i 2020 skal vi gå i balanse, eller i hvert fall nærme oss null. Lagrene våre av levende kveite i salgbar størrelse øker måned for måned, sier Henden.

Skal vi tro Henden, vil volumet både gi økt lønnsomhet og styrke selskapets konkurransekraft.

– En distributør i Spania vil kanskje ha 20 tonn i uken. I dag kan vi typisk selge dem en firedel av det. Den mangedoblingen skal vi klare, men ikke før om noen år, sier Henden.

Yngelen som klekkes ut i disse dager er klar for salg om fire og et halvt år. Til sammenligning bruker en laks rundt to og et halvt år.

Til gjengjeld er kiloprisen høyere. For tiden får Nordic Halibut rundt 125 kroner pr. kilo for hel kveite, mens lakseprisen for tiden er på rundt 40 kroner kiloen.

– Kveite er en spesiell fisk som er veldig annerledes å oppdrette enn laks. Den største forskjellen er at den er en bunnfisk, og at den ikke har svømmeblære, sier Henden.

Nordic Halibut kan bruke endel standardutstyr som fra lakseoppdrett, men noen ganger med tilpasninger. For eksempel er merdene kveita går i utformet på en annen måte.

Tre ansatte på hovedkontoret

Opprinnelsen til selskapet var Nordic Seafarms, som fusjonerte med sitt eget datterselskap i 2015. Fra da av var navnet Nordic Halibut.

Nordic Halibut har nå hånd om alle ledd i produksjonen, fra stamfisk via klekking, oppdrett av yngel til salg av ferdig matfisk.

– Vi må egentlig gjøre det samme som de store store lakseprodusentene, bare med 33 mennesker, sier Henden.

Til sammenligning hadde Mowi, som tidligere het Marine Harvest, 14.537 ansatte ved utgangen av 2018.

Nordic Halibut har tre sjøanlegg i Møre og Romsdal: Ved Midsund, Averøy og Eide. I tillegg driver selskapet yngelproduksjon ved Askøy utenfor Bergen.

Finansavisen møter Henden i Bergen, der selskapet har hovedkontoret sitt med tre ansatte. 

TRE ANSATTE PÅ HOVEDKONTORET: Edvard Henden, daglig leder i Nordic Halibut. Foto: Anders Horntvedt

Startet med vill fisk

– Hva skyldes tapene deres?

– Det korte svaret er at vi har gjennomført et massivt utviklingsarbeid. Det startet med å fange vill fisk, få tak i befruktede egg og klekke dem. Det er mange ting som skal stemme før vi kan slakte voksen fisk og få betalt for den, svarer Henden.

De seneste årene har det største problemet vært produksjon av yngel.

– Nå har vi løst det problemet, men det tar tid før vi får opp volumet av voksen, slakteklar fisk, sier han.

Henden sammenligner dagens kveitebransje med norsk laksenæring på 1990-tallet.

– Det var store problemer i laks også, men det hjalp å holde ut og jobbe på. Problemer har vi fortsatt, men tross alt er utsiktene lyse. Norsk sjømat er inne i en fin drive, og vi er en del av det. Jeg ser jeg lyst på fremtiden så lenge forbrukerne spiser stadig mer sushi og sashimi.

– Hvilke mørke skyer ser du i horisonten?

– Hadde jeg tenkt for mye på de mørke skyene kunne jeg aldri hatt denne jobben. Vi har utfordringer, men de kan løses med hardt arbeid. Biologien er jeg ikke bekymret for, svarer han.

– Hvordan ser bedriften ut om fem år?

– Da skal vi ha nådd vekstmålene våre, og vi vil være et lønnsomt selskap.

Nordic Halibut

(Mill. kr)20182017
Driftsinntekter64,968,0
Driftsresultat−17,3−1,6
Resultat før skatt−24,0−7,4
Årsresultat−24,0−7,4
Eiere: Frode Teigen (47,7 %), Investinor (39,6 %), Rolf Skår (2,6 %), Bernt Eidesvik (1,6 %), andre (4,7 %).