Norcod vil produsere torsk i industriell skala

Enn så lenge er det ingen suksesshistorier å spore innen torskeoppdrett. Men på nyåret gjøres nye forsøk i Trøndelag.

OPPSTART PÅ NYÅRET: I Januar setter Norcod ut sin første runde med 250.000 torskeyngel. Foto: Norcod

Oppdrett av torsk har vært prøvd flere ganger i Norge, senest i perioden 2004 til 2012, uten suksess. På nyåret starter det ferske oppdrettsselskapet Norcod opp det som igjen skal bli oppdrett av torsk i industriell skala med to lokaliteter i Mausund, nord for Trondheim.

I første runde skal 250.000 torskeyngel settes ut i januar, før ytterligere 2 millioner yngel overføres til sjøen til våren. Målet er å kunne slakte 10.000 tonn torsk med en idealvekt på fire kilo høsten 2021, og 30.000 tonn i 2025.

Bak satsingen står blant annet det danske sjømatselskapet Sirena Group med en eierandel på 45 prosent.

TROR PÅ SUKSESS: Daglig leder Rune Eriksen i Norcod. Foto: Norcod

Daglig leder i Norcod, Rune Eriksen, synes det er en utfordring å bli sammenlignet med forrige runde med torskeoppdrett, fordi fisken som nå skal benyttes er mer domestisert enn sine forgjengere.

– Man skal ikke dra alle over én kam, men det ble blant annet brukt gammelt, utrangert utstyr fra lakseoppdrett, og det ble brukt lokaliteter med lite dybde og dårlig vannutskiftning. Man har lært mye gjennom lakseoppdrett siden sist, og det har vært mye utvikling på utstyret, som også vi kan bruke, sier Eriksen.

Fisken som skal benyttes denne gangen, er femte generasjon i et avlsprogram drevet siden 2002 i regi av Nofima, og sjette generasjon fra Havlandet Marin Yngel.

Kontali om torskeoppdrett

– Markedet for hvitfisk er mer sammensatt og dynamisk enn markedet for oppdrettslaks. Markedsprisen styres i stor grad av kvotene for villfanget torsk, sier analysesjef Ragnar Nystøyl i Kontali, et analysehus spesialisert på fiskeri og fiskeoppdrett.

– Nå er vi inne i en periode hvor de globale fangstene av torsk er på et lavere nivå enn tilbake i 2013/2014, og med en svak norsk krone kan man oppnå gode priser. Men bestandsnivåene og kvotene på villtorsk beveger seg i litt uforutsigbare sykluser, sier Nystøyl.

Han mener at med mindre man klarer å påvirke prisoppnåelsen for torsk fra akvakultur spesifikt, bør produksjonskostnadene reflektere et nivå som også holder seg mot prisnivå i år med høye volumer for å sikre lønnsomhet. Ved forrige forsøk med kommersiell torskeoppdrett fikk aktørene som oppskalerte produksjon mens kvotene på villfanget torsk var lave, problemer med lønnsomheten, da kvotene i Barentshavet økte fra 2009 og utover og prisene falt.

Likevel mener Nystøyl det er potensial for å få solgt betydelige mengder torsk, med Europa som dagens viktigste marked, og herunder Storbritannia og Frankrike som de to største. Også i Nord-Amerika er det et etablert marked for torsk, mens han mener Asia i dag er et mindre marked.

Flere hundre millioner i fôr

Det er flere som har drevet med torskeoppdrett i mindre skala de senere årene.

– For oss må det være økonomisk bærekraftig. Derfor vil vi drive med torskeoppdrett i industriell skala, sier Eriksen.

Det betyr at det de neste årene skal investeres stort i utstyr, ansatte og ikke minst fôr.

Torsken som skal benyttes, utnytter ifølge Eriksen fôret godt, med en fôrfaktor på 1:1,2 (for å produsere 1 kilo fisk trengs det 1,2 kilo fôr, red.anm.).

– Det er kostbart utstyr, og fôret alene er godt over halve kostnaden vår. Men med en fôrfaktor på 1,2 og en produksjon på 10.000 tonn blir det noen kroner, bare på fôr er det snakk om flere hundre millioner kroner de neste årene, sier Eriksen, og legger til: 

– Det er kapitalkrevende å bygge biomasse, derfor har blant annet Nofima tatt til orde for at staten burde bidra på den fronten.

Ingen konkurrenter

– Hvor stort potensial mener du det er i torskeoppdrett?

– Vi ser et kjempepotensial i oppdrettstorsken. Ikke kun fordi vi ser at villfanget vil være fallende, men særlig fordi vi ser at det er fremtiden innenfor torsk å kunne levere fersk torsk til markedet gjennom hele året. Det er det ingen som gjør i øyeblikket, og vi ser at det er det sluttbruker etterspør, sier Eriksen.

Eriksen trekker frem at de i tillegg til selve fisken planlegger å tjene penger på restråstoffet.

– Restråstoffet kan videreforedles til proteinpulver som kan brukes i menneskeføde, i stedet for å benytte det i dyrefôr. Tanken er å bruke 98 prosent av torsken når vi kommer dit frem, de to resterende prosentene er blodtap, så det får vi ikke gjort så mye med med dagens teknologi, sier han.

Det er Sirena Group som skal stå for markedsføringen og videreforedlingen av fisken.

– Det er lagt vekt på en klar og sammenhengende markedsstrategi, hvor Sirena vil markedsføre oppdrettet torsk separat fra villfanget torsk, sier Eriksen.