Trenger 40 millioner til vidunderfôr

Venture-eide C-Feed er på dørbank hos norske investorer. I bagasjen har Tore M. Remman et nytt vidunderfôr til oppdrettsnæringen.

PÅ INVESTORJAKT: – Få har klart å finne fôr som gir næring til fiskeyngelen de første, kritiske ukene. Det har vi klart etter 15 års utviklingsarbeid, sier Tore M. Remman, adm. direktør i C-Feed. Foto: Anders Horntvedt
Sjømat

– Mange jobber med å finne nye typer fiskefôr, men få har klart å finne fôr som gir næring til fiskeyngelen de første, kritiske ukene. Det har vi klart etter 15 års utviklingsarbeid, sier Tore M. Remman, adm. direktør i C-Feed.

Han har utdannelse innen matteknologi og biokjemi, og har tidligere jobbet med biologisk produksjon. I dag leder han C-Feed, som har gjort hoppekreps til et nytt, norsk industriprodukt i form av fôr til yngel.

– Muliggjør oppdrett av nye arter

Dyreplanktonet hoppekreps er grunnlaget for det nye fôret.

SKAL BLI FISKEMAT: Hoppekreps. Foto: C-Feed

Skal man tro reklamen, har det en sammensetning som gjør arten til et proteinrikt og nærmest perfekt startfôr til de aller fleste fiskearter i yngelperioden.

Vi ønsker å bli verdensledende på tidlig startfôr
Tore M. Remman, adm. direktør i C-Feed

Til daglig har selskapet produksjon i Vanvikan på nordsiden av Trondheimsfjorden. 

I første halvdel av januar var Remman i Oslo for å holde innlegg på NHOs årskonferanse.

Tittelen på konferansen var «Neste trekk». Remman snakket om hvordan vi kan få mer mat fra havene ved å finne fôringredienser fra nytt råstoffgrunnlag fra havene eller fra annen landindustri, som for eksempel fra skogindustrien.

– Vi har selv laget et produkt som kan bidra til vekst innen marine arter globalt. Fôret muliggjør oppdrett av nye arter som ikke har vært mulig å produsere tidligere, sier han.

Trenger penger til skalering

Siden starten i 2014 har C-Feed brukt flere titalls millioner kroner på utvikling.

I løpet av vårhalvåret er planen å hente mellom 25 og 40 millioner kroner for å investere i økt kapasitet.

– Det vi har i Vanvikan, er egentlig et forvokst pilotanlegg hvor vi driver kommersiell produksjon. Den grunnleggende produktutviklingen er vi ferdige med.  Nå trenger vi penger til å skalere produksjonen i tråd med etterspørselen, sier Remman.

Emisjonen foregår til en verdsettingen på rundt 100 milllioner kroner før den nye kapitalen er kommet inn. 

– Det har gjennomgående vært en vekst i verdsettingen på selskapet. En del av verdiøkningen skyldes penger som er kommet inn, mens en annen del skyldes verdiskapningen vi gjør, sier han.

Selskapet regner med å være cash flow-nøytrale i år.

C-Feed

(Mill. kr)2019 (prognose)2018
Driftsinntekter107,0
Driftsresultat-−7,9
Resultat før skatt-−8,2
Årsresultat-−6,1

Eiere: Sintef Venture (69,6 %), Jan Trygve Håbrekke (15,2 %), Cofounder (7,9 %), Lyng Gruppen (3,7 %), andre (3,6 %).

Skal møte 10–20 investorer

Før sommeren skal Remman på road show. Han regner med å møte mellom 10 og 20 investeringsmiljøer. Han skal snakke med private equity-fond, forvaltere av ymse familieformuer, samt større selskaper i sjømatnæringen.

– Jeg kommer til å ha flest møter i Norge, men det er også interesse fra investorer i Storbritannia, Frankrike og enkelte andre europeiske land, sier han.

– Målet er å lukke emisjonsrunden i løpet av 2020, men helst håper vi å kunne begynne å bygge innen utgangen av september, sier Remman.

– Er dette et tog som går nå?

– Vi kan overleve og gå i balanse med dagens anlegg, men hvis vi skal møte etterspørselen og skalere, må vi begynne å bygge. Vi ønsker å bli verdensledende på tidlig startfôr, svarer han.

– Potensielt ønsker vi også å samarbeide eller jobbe mer strukturelt sammen med andre selskaper for å levere et bredere tilbud, legger han til.

Reker, tunfisk og havkaruss

Finansavisen har tidligere skrevet om Trondheim-selskapet Planktonic, som leverer startfôr basert på egg fra sjøarten rur.

I likhet med Planktonic leverer ikke C-Feed mat til lakseyngel.

– Lakseoppdrett i Norge er ikke markedet vårt. Laks er en ferskvannsart i den første tiden, og spiser tørrfor. Vi retter oss mot andre marine arter som havkaruss, reker, seriola og tunfisk, sier han.

Havkaruss er det norske navnet på fisken seabream, som er én av de største artene i europeisk havbruk utenom laks. 

C-Feed har imidlertid et viktig hjemmemarked i produksjonen av rensefisk.

Rensefisk er en betegnelse på mindre fisk som lever sammen med laksen i åpne oppdrettsmereder. Fisken er enten av typen rognkjeks eller leppefisk, og lever av lakselus. Fisken kalles rensefisk fordi den beiter luseparasittene av laksen.

Hvis emisjonen og ekspansjonen er lykkes, er planen å ekspandere internasjonalt.

– Det er store markedsmuligheter i land som Japan, Latin-Amerika og flere land i Asia. Innen fire til seks år vil vi nok evaluere produksjon andre steder, sier Remman.