Laksekatastrofe i Chile

Mens katastrofeselskapet Nova Australs eiere, Altor og Bain Capital, knapt løfter en finger, bes obligasjonseierne med et papirtap på 1,6 milliarder om nødhjelp.

MARERITT: Styreleder Yngve Myhre i Nova Austral frir til obligasjonseierne for å redde selskapet og foreslår store endringer i låneavtalen. Selskapet selv anslår at det vil være tilbake i normal drift først i 2022. Foto: Eivind Yggeseth
Sjømat

«Cocktailen» skyhøy dødelighet, bevisst feilrapportering, bøter, rettssaker og coronavirus har laget hakkemat av verdiene i chilenske Nova Austral, hvor tidligere SalMar-sjef Yngve Myhre er styreleder.

En saftig likviditetsskvis lurer rett rundt hjørnet for selskapet, og det ber nå på knærne til obligasjonseierne om betydelige endringer i avtalen til lånet på 300 millioner dollar, tilsvarende 2,7 milliarder kroner.

Oppkjøpsfondene Altor og Bain Capital, som har eid selskapet sammen siden 2014, løfter imidlertid knapt en finger, skal man tro markedsaktører Finansavisen har snakket med.

– Er dere på vei ut?

– Eierne bak Nova Austral jobber aktivt med å få selskapet tilbake til ordinær drift. Altor er ikke på vei ut av selskapet, sier Klas Johansson, som er ansvarlig partner for investeringen.

Milliardtap

Nylig sendte Nova Austral ut en melding om et obligasjonseiermøte 10. august, og selskapet har allerede innledet diskusjoner med sine långivere for å løse utfordringene det står overfor. Meglerhuset Pareto Securities er blitt hyret inn som våpendrager.

Basert på samtalene hevder selskapet å ha støtte fra mer enn halvparten av obligasjonseierne.

Det var ved hjelp av de norske meglerhusene Arctic Securities, DNB Markets og Pareto Securities at selskapet hentet inn 300 millioner dollar gjennom et fireårig obligasjonslån sommeren 2017. Kupongrenten på 8,25 prosent tilsa at lånet ikke var for dem med et anstrengt forhold til risiko.

Og prisingen var med rette. Tre år senere omsettes obligasjonene til rundt 40 prosent av pålydende. Da Finansavisen omtalte selskapet i februar, var kursen vel 60.

Det betyr at investorene som valgte å låne penger til «lakseeventyret» i Chile, så langt har et papirtap på rundt 180 millioner dollar, eller vel 1,6 milliarder kroner.

Tar man hensyn til konkursprisingen i obligasjonsmarkedet, er det nærliggende å anta at markedsverdien av egenkapitalen pr. nå er tilnærmet null kroner.

BOMKJØP: Klas Johansson er ansvarlig for Altors investering i Nova Austral. Foto: Altor

Nordmenn har rømt

Etter det Finansavisen forstår, har norske investorer i stor grad forlatt skuten i takt med at stadig flere problemer har kommet til overflaten det seneste året.

Lånet domineres av et fåtall store utenlandske aktører. En av de største skal være Seattle-baserte Strategic Income Management.

Beskrivelsene av obligasjonslånet i markedet er ikke av den pene sorten.

«Most», «toast», «katastrofe» og «stygg sak» er blant karakteristikkene.

Endringene de ønsker å gjøre i låneavtalen, er alt annet enn vanlige. Løpetiden er foreslått forlenget med hele 5,5 år til 26. november 2026. Selskapet selv anslår at det vil være tilbake i normal drift først i 2022.

Videre foreslås det å dele lånet i to. En del på 200 millioner dollar skal ha førsteprioritet, mens den resterende delen får andreprioritet.

Skyhøy rente

Førsteprioritetsobligasjonene får en rente på 10 prosent, og fra renteforfallsdatoen i mai og et år fremover skal rentene kunne gjøres opp gjennom utstedelse av nye obligasjoner. Fra mai 2024 skal lånet amortiseres med 12,5 millioner dollar på hver rentebetalingsdato til forfall.

Obligasjonene som får status som andreprioritet, får en rente som øker med hele 3,75 prosentpoeng, til 12 prosent. Av rentene som påløper fra rentebetalingsdatoen i mai år, skal 10 prosentpoeng betales med nye obligasjoner og 2 prosent i kontanter.

Utsteder skal ha muligheten til å innløse disse obligasjonene mot en premie på 25 prosent, som øker med 5 prosentpoeng hvert år fra 2024. Dersom ikke selskapet klarer å betale tilbake lånet innen forfall, får obligasjonseierne mulighet til å konvertere gjeld til aksjer.

En eventuell konvertering blir gjort til en kurs slik at obligasjonseierne vil eie 85 prosent av selskapet på fullt utvannet basis straks etter konverteringen.

Lite bidrag

Nova Austral har også avtalt med DNB at den eksisterende rullerende kredittfasiliteten på 50 millioner dollar blir fullt tilgjengelig fra datoen låneendringene trer i kraft.

Eierne Altor og Bain har i tillegg sagt seg villige til å gi en garanti til DNB på ytterligere 15 millioner dollar, som skal tillegges kredittfasiliteten.

At eierne ikke bidrar med annet enn en lånegaranti tolkes av enkelte som at de ønsker å komme seg ut av selskapet billigst mulig og at caset i realiteten kun er en opsjon for dem nå.

– Hvorfor går dere ikke inn med egenkapital?

– Nova Austral er i en krevende situasjon, som truer videre drift og viktige arbeidsplasser i regionen. Derfor jobbes det nå aktivt med å finne en løsning på de ulike rettslige konfliktene selskapet er involvert i, slik at obligasjonen kan tilbakebetales til par. Det er både naturlig og forståelig at ikke alle obligasjonseierne stiller seg bak forslaget, sier Johansson, og legger til:

– Vi er imidlertid glade for den verdifulle støtten vi allerede har fått fra en majoritet av dem, samt banker. Altor og Bain har allerede investert betydelige beløp i Nova Austral, og vil bidra med ytterligere 15 millioner dollar i risikokapital i denne foreslåtte finansieringsrunden, sier Johansson.

Dobbeltrolle

I mars ble Nicolás Larco utnevnt som ny konsernsjef i Nova Austral, samtidig som han beholdt sin rolle som finansdirektør.

Den forrige konsernsjefen ble tuppet ut i juli i fjor etter å ha gitt misvisende informasjon til myndighetene om selskapets dødelighetstall.

Nova Austral er verdens sydligste oppdrettsselskap og holder til helt sør i Chile, i et område som går under navnet Antarktis-regionen. Dette området anses ifølge selskapet som den beste regionen for lakseoppdrett i Chile, med stor avstand til resten av oppdretterne samt kjøligere vann og strømmer, som gir de beste biologiske forholdene i verden.