Nyhetsbyrået AP og den amerikanskbaserte spansktalende kringkasteren Univision var i sommer gjester om bord på miljøvernorganisasjonen Sea Shepherds fartøy Ocean Warrior. I løpet av den 18 dager lange sjøreisen kom de i nærkontakt med kinesiske fartøy utenfor Sør-Amerika.
Der fikk de det første glimtet: Nesten 300 kinesiske fartøy hadde seilt halvveis rundt jorda for å fiske opp humboldtblekkspruten, en tiarmet blekksprut som lever på store havdyp i Stillehavet utenfor Sør-Amerika.
Ocean Warriors mannskap noterte ned den elektroniske identifikasjonen til 37 av fartøyene på papir før de forsvant fra radaren. To av fartøyene gikk i svart ved at den påbudte sporingen som viser skipenes posisjon, ble skrudd av. Andre fortsatte å sende ut signaler, men med ulike numre, et tegn på mulig forkludring.
Sommerens ekspedisjon var utløst av internasjonalt oppstyr sommeren året før da hundrevis av kinesiske fartøy ble oppdaget på blekksprutfiske nær Galápagosøyene – øygruppen som er tilholdssted for noen av verdens mest utrydningstruede arter.
Kinas utstasjonering i dette øde og enorme området er ikke tilfeldig. Flere tiår med overfiske har sendt landets utenlandske fiskeflåte stadig lenger unna hjemlige farvann.
Kinas utenlandsflåte er verdens største og består offisielt av 3.000 fartøy. Men flåten kan trolig bestå av flere tusener flere fartøy.
Å opprettholde en så omfattende flåte på havet, noen ganger i flere år uten stans, er både en teknisk bragd muliggjort ved hjelp av milliardbeløp i statlige subsidier, og en kilde til nasjonal stolthet, på linje med hva USAs romfartsprogram har vært for generasjoner av amerikanere.
Myndighetene i Beijing sier de har nulltoleranse overfor ulovlig fiske. De viser til nylige endringer som innføring av midlertidig stans i blekksprutfiske på åpent hav, som bevis på landets miljøforvaltning.
Det hører også med til saken at de som nå kritiserer Kina, blant dem USA og Europa, i flere tiår selv har plyndret verdenshavene.
Men den enorme størrelsen på Kinas flåte og dens nylige ankomst til farvannene utenfor Sør-Amerika, har skapt frykt om at bestandene i disse områdene kan bli tømt. Det er også bekymring knyttet til at fravær av effektiv kontroll kan føre til økt ulovlig fiske.
Nylig erklærte den amerikanske kystvakten ulovlig fiske som den største maritime sikkerhetstrusselen. Tidligere var piratvirksomhet øverst på listen.
Samtidig ønsker miljøaktivister begrensninger på fiske, som del av forhandlingene som er underveis om den første åpent hav-traktaten noensinne. Traktaten kan, når den står ferdig, føre til betydelig økt internasjonalt samarbeid for å regulere de tradisjonelt lovløse havområdene som omfatter nesten halve planeten.
Av de 30 fartøyene som AP observerte fra nært hold, hadde 24 en historikk med anklager om misbruk av arbeidskraft, tidligere domfellelser for ulovlig fiske, eller tegn på mulige brudd på maritime lover.
Samlet sett understreker dette hvordan de åpne havområdene nær de amerikanske kontinentene, der USA lenge har dominert og hvor Kina prøver å skaffe seg innflytelse, har blitt en magnet for sjømatindustriens verste lovovertredere.
Spesifikt har 16 av fartøyene enten seilt med de lovpålagte radiosignal-overførerne slått av, kringkastet flere elektroniske identifikasjonskoder, eller sendt ut informasjon som ikke stemte overens med fartøyenes oppgitte navn og lokalisering. Dette er avvik som ofte knyttes til ulovlig fiske, selv om AP ikke så bevis for at de kinesiske fartøyene var involvert i ulovlige aktiviteter.
Seks skip var eid av selskaper som har vært anklaget for tvangsarbeid, blant dem fartøyet Chang Thai 802, som ifølge det indonesiske mannskapet om bord har måttet holde seg på havet i flere år.
Ni andre skip anklages for ulovlig fiske andre steder i verden, mens et stort tankskip som forsyner fiskeflåten med drivstoff, Ocean Ruby, drives av en bedrift som knyttes til et selskap mistenkt for å ha solgt drivstoff til Nord-Korea, et brudd på FNs sanksjoner.
Et annet skip, Fu Yuan Yu 7880, drives av et selskap tilknyttet Nasdaq-listeførte Pingtan Marine Enterprise, hvis amerikanske ledere har fått sine amerikanske visum inndratt etter anklager om koblinger til menneskehandel.
– Beijing eksporterer overfiskeproblemet sitt til Sør-Amerika, sier kaptein Peter Hammarstedt, som er kampanjeleder for Nederland-baserte Sea Shepherd.
– Kina er i stor grad ansvarlig for plyndringen av hai og tunfisk i Asia, sier han videre.
– Med en slik historikk, skal vi virkelig tro på at de vil ivareta dette nye fiskeriet ansvarlig?, sier han.
Humboldtblekkspruten lever i næringsrike strømmer utenfor sørvestkysten av Sør-Amerika. Forekomsten er overveldende, og noen forskere mener antallet kan være i økning på grunn av oppvarming av havet og etter at dens naturlige fiender, hai og tunfisk, er blitt fisket opp.
Men biologer sier at de aldri har stått overfør en trussel som ligner den industrielle eksplosjonen som kinesisk fiske i disse farvannene utgjør.
Antall fartøy som seiler under kinesisk flagg i det sørlige Stillehavet har tidoblet seg fra 54 aktive fartøy i 2009 til 557 fartøy i 2020, ifølge South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO), en mellomstatlig gruppe bestående av 15 land som skal sikre bevaring og bærekraftig fiske.
I samme periode har fangsten økt fra 70.000 tonn til 358.000 tonn.
Fisket pågår nesten alltid kun om natten da hvert fiskefartøy skrur på hundrevis av kraftige lys for å tiltrekke seg de raske blekksprutene. Lyskonsentrasjonen er så intens at den kan bli sett fra verdensrommet på satellittbilder. Der kan man se de store fiskeflåtene skinne sterkt som om de var store byer på land.
– Det er virkelig som det ville vesten. Ingen har ansvar for å opprettholde loven der ute, sier Hammarstedt.
Eksperter advarer at selv om blekkspruten finnes i et stort antall, så er den sårbar for overfiske. det er ikke kjent hvor mange humboldtblekkspruter som finnes, men eksperter viser til at arten er forsvunnet fra farvann i Argentina, Mexico og Japan.
– Hvis man har tilgang på en stor ressurs og den er lett å forsyne seg av, så er det lett å falle i fellen og tenke at ressursen er ubegrenset, at den er som antall stjerner på himmelen. Hvis menneskeheten går inn for det, finnes det ingen grense for hvilken skade vi kan påføre, sier marinbiolog William Gilly ved Stanford University.
Kritikk av Kinas fiskerivirksomhet i fjerne farvann har ført til visse reformer. I fjor innførte landet strengere straff mot selskaper som blir tatt for lovbrudd, blant annet manipulering av radiosendere.
Kinesiske myndigheter har også styrket kravene for utsending av signaler fra skipene, innført anløpsforbud for svartelistede skip, og innført fiskepause på blekksprut utenfor sesongen i havområder utenfor Argentina og Ecuador.
Verken Kinas utenriksdepartement, fiskeridirektorat eller bransjeorganisasjonen COFA (Chinese Overseas Fisheries Association) har svart på gjentatte forespørsler fra AP om intervjuer eller svar på detaljerte lister med spørsmål.
Marinbiolog Daniel Pauly mener mye av kritikken av den kinesiske fiskeriflåten rundt Galapagos kan knyttes til økende anti-kinesiske strømninger i USA og følsomhet knyttet til Beijings økende tilstedeværelse i det som tradisjonelt har blitt sett på som Washingtons bakgård.
Innføring av restriksjoner på fiske på store havdyp er noe som burde kunne diskuteres som del av forhandlingene rundt åpent hav-traktaten, og kan være en mer effektiv måte å innskrenke Kinas aktiviteter på enn ved å mobbe landet, mener Pauly.
– Kina gjør ikke noe annerledes som Europa ikke har gjort på nøyaktig samme måte. Den eneste forskjellen er at alt Kina gjør er så stort at man ser det, sier Pauly.
(©NTB)