Konsernsjef Ivan Vindheim i oppdrettsgiganten Mowi har i flere omganger kommet med sterk kritikk av regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt i havbruk.
Mandag leverte Mowi høringssvar til skatteforslaget som har høringsfrist 4. januar, hvor selskapet peker på hvordan etableringen av en standard sjølokalitet går fra å være lønnsom før skatteforslaget til å bli ulønnsom med en grunnrenteskatt på 40 prosent.
– Mowi og regjeringen har begge ambisjoner om at den norske havbruksnæringen skal skape enda flere arbeidsplasser og aktivitet langs kysten. Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruksnæringen sparker derimot fullstendig beina under disse planene, sier Vindheim i en pressemelding.
Selskapet trekker frem at grunnrenteskatten vil gå ut ut over både sysselsettingen og investeringsplanene langs kysten.
Mowis forslag:
15 prosent skatt
Mowi har tidligere vist til at regjeringens beregninger om at grunnrenteskatten vil kunne drive inn mellom 3,65 og 3,80 milliarder kroner i provenyinntekter ikke stemmer, og mener selv at det reelle tallet er nærmere 9 til 10 milliarder kroner.
«Selve valget av skattesatsen på 40 prosent er i seg selv svært kritikkverdig. Den er kun vilkårlig satt med referanse til kraftindustrien selv om sistnevnte av natur, verdikjede og størrelse på grunnrenten er svært forskjellig fra havbruksnæringen», skriver selskapet i høringssvaret.
«Det virker også som regjeringen har feilregnet provenyinntektene med denne satsen», legges det til.
Ifølge Mowi vil en grunnrentesats på 15 prosent være mer tilpasset regjeringens provenybehov dersom grunnrentemodellen blir innført slik den nå er foreslått.
Hindrer investeringer
I høringssvaret påpeker Mowi at regjeringens grunnrentemodell ikke er investeringsnøytral, som er en av forutsetningene for at en slik skatt skal kunne virke i praksis. Videre viser selskapets beregning at effektiv skattesats kommer opp i nærmere 80 prosent for flere oppdrettere når formuesskatt og utbytteskatt tas med i beregningen.
– Når Mowi ikke lenger kan forsvare økonomisk å etablere et nytt anlegg med det nye skatteforslaget har havbruksnæringen og Norge et problem. Lakseoppdrett er ikke stedbunden, og følgene er at veksten som skulle skjedd i Norge flytter ut - fortrinnsvis til land nær hovedmarkedene siden 97 prosent av norsk laks blir eksportert. For etterspørselen etter mer laks stopper ikke opp, sier Vindheim.
Til Finansavisen sier Vindheim at mindre enn 20 prosent av oppdretters investeringer vil komme til fradrag, mens 80 prosent av fortjenesten kommer til beskatning. I høringssvaret begrunner han dette med at fradrag av investeringer og inntekter behandles skattemessig asymmetrisk.
– Jeg mener regjeringens forslag ikke holder faglig mål og er solgt inn på falske premisser, sier Vindheim og påpeker at skatteforslaget bærer preg av hastverksarbeid og har så store mangler, bristende forutsetninger og får så negative konsekvenser, at det eneste forsvarlige er å utsette innføringen.
Liten næring
Vindheim tror ikke det er mulig å få en kontantstrømbasert grunnrentemodell til å fungere etter hensikten i havbruksnæringen.
– Jeg er også svært skeptisk til at omkostningene med foreslått grunnrentemodell som en bruker i petroleums- og kraftindustrien, de to andre grunnrentenæringene i Norge, kan forsvares i en næring som er så liten som havbruksnæringen.
Nå ønsker Mowi-sjefen at det settes ned et bredt sammensatt utvalg for å se på hele skatteleggingen av næringen. I mellomtiden løses regjeringens behov for skatteinntekter gjennom allerede eksisterende grunnrentemodell for havbruksnæringen, eller en eventuell tilpasning av denne.
– Vi håper regjeringen er villig til å ta et steg tilbake, og bidra til at det kan utformes en skattemodell som er tilpasset havbruksnæringen gjennom et bredt tverrpolitisk forlik, sier Vindheim.
