Ræder-advokater slakter merkingen av fluorprodukter fra Swix

– Det vil overraske oss veldig hvis ikke dette avstedkommer store erstatningskrav mot Swix. Det vil måtte bli prøvd rettslig. 

EKSPERTER PÅ PRODUKTANSVAR: Ole André Oftebro (t.v.) og Kyrre W. Kielland tror det vil komme erstatningssøksmål mot Swix. De slakter produktmerkingen, men har ikke nok grunnlag for å konkludere juridisk om saken. Foto: Steinar Grini

Ræder-advokatene Kyrre W. Kielland og Ole André Oftebro er blant svært få advokater i Norge med ekspertise på produktansvar. Sammen har de utgitt boken Produktansvarsloven. Duoen bekrefter at de forventer at det blir tatt ut erstatningssøksmål mot Swix.

– Erstatningssøksmål er absolutt aktuelt, sier Kyrre W. Kielland.

– Det vil overraske oss veldig hvis ikke dette avstedkommer store erstatningskrav mot Swix. Det vil måtte bli prøvd rettslig.

– Det er ingen øvre grense, men det handler sjelden om over 10 millioner på personskade, sier Kielland.

– Men hvis det kommer mange krav, kan det bli betydelige beløp totalt, sier Oftebro.

Hvis produsenten har vært kjent med risikoen, vil det kunne være klart skjerpende
Ole André Oftebro

Kan ikke skylde på Italia

Kielland og Oftebro forklarer lovene for hva en erstatningssak mot Swix fra skismørere og andre som har fått helseplager eller pårørende til personer som har mistet livet som følge av fluorsmøring må forholde seg til. De understreker at de ikke har grunnlag til å vurdere Swix' eventuelle ansvar, og at de uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det handler om to løp, sier Ole André Oftebro.

– Det ene er produktansvarsloven der spørsmålet blir om produktet ikke har den sikkerheten som allmennheten burde kunne forvente av det. Da vil produsenten være erstatningsansvarlig uavhengig av om man har skyld eller ikke.

– Selv om det er risiko som ikke er kjent for allmennheten og Swix ikke var kjent med risikoen, så kan det foreligge en erstatningsbetingende sikkerhetsmangel. Man kan altså bli holdt ansvarlig selv om man ikke har kjent til noe og selv om man ikke er alene om å tilby produktet med den iboende risikoen. Men da skal det være svært farlige ting, sier Oftebro.

UTEN MASKE: Calle Aamodt og en skismører i aksjon i smørerommet hos Oslo Sportslager. Bildet er fra 2018. Foto: Eivind Yggeseth

– Hvis produsenten har vært kjent med risikoen, vil det kunne være klart skjerpende.

– Til Swix' forsvar betyr det også noe om hva vitenskapen vet om hvor farlig det er. EU kommer med terskelverdier neste år. Norge kom i 2014. Det taler i utgangspunktet ikke for et ansvar, så vi beveger oss fort inn i hva Swix visste om risikoen og hva de gjorde for å formidle dette, sier Kielland.

Advokatene sier at det ikke har noen betydning at pulveret er produsert i Italia ettersom Swix anses som produsent etter regelverket gjennom å ha solgt fluorproduktene i eget navn.

Dog åpner de for at Swix vil kunne snu seg rundt ved å søke regress der de holder produsenter, konsulenter eller laboratorier ansvarlige.

De største kravene vil være fra de som ikke dør, men er uføre resten av livet
Kyrre W. Kielland

Har plikt til å undesøke

Man kan også se for seg erstatningssøksmål basert på produktkontrolloven, ifølge Ræder-advokatene.

– Produktkontrolloven gir ansvar hvis produsenten ikke har ivaretatt sine plikter. Ansvarlig produsent, i dette tilfellet Swix, har plikt til å undersøke risikoen ved produktet. Produsenten har også en plikt til å informere brukerne på en tydelig og lett tilgjengelig måte om eventuell risiko slik at disse kan beskytte seg mot fare. Det gjelder også innenfor lovlige terskelverdier. I denne saken kan dette være enda mer relevant enn objektivt ansvar da dommer på førstnevnte område har vært fleksible på at produsenter kan prøve ting så lenge de raskt trekker det tilbake hvis det viser seg å ha helserisiko, sier Kielland.

FLUORSMØRING: Calle Aamodt ved Oslo Sportslager demonstrerer pålegging av fluorpulver på ski. Bildet er fra 2018. Foto: Eivind Yggeseth

– Hvis innholdet av fluorforbindelser er innenfor tillatte grenseverdier, vil det tale mot et ansvar, men det er ingen automatikk om at man er fri for ansvar. Man må også ha gjort det som er rimelig for å undersøke skadepotensial og avverge helserisiko, sier han.

– Formålet med loven er å hindre helseskade og forhindre at helseskadelige produkter kommer på markedet samt at de blir trukket raskt tilbake hvis de viser seg å være helseskadelige.

– Hva slags type erstatning er aktuelt?

– Årsaksspørsmålet kan by på problemer. Hva skyldes produktets skadeevne og hva skyldes livsstil og genetiske disposisjoner. For å kunne kreve erstatning, må det foreligge årsakssammenheng. Utmåling av erstatning følger alminnelige erstatningsrettslige regler. Ved død kan etterlatte ha krav på erstatning, og hvis den avdøde hadde forsørgerbyrde vil det kunne bli store beløp til etterlatte, sier Oftebro.

– De største kravene vil være fra de som ikke dør, men er uføre resten av livet. Da beregnes erstatningen ut fra inntektsevne. I tillegg er det menerstatning basert på standardiserte nivåer, sier Kielland.

– Men husk at produktansvarsloven også skal verne om produsentene ut fra hensynet til at ikke hele virksomheter går over ende.

– Det var søksmål på 2000-tallet der en tobakksprodusent ble frifunnet for ansvar selv for røykere som begynte i 1954. Det skyldtes at det var kjent at det var en risiko.

Denne merkingen har null verdi. Det står at man ikke skal røyke. Dette er meget begrenset
Ole André Oftebro

– Merkingen har null verdi

Swix har anført at de har anbefalt god utlufting og bruk av maske siden 1995 i sine brosjyrer, men på selve produktene eller produkteskene har det ikke vært slike advarsler. Kun at man ikke skal varme opp over 300 grader eller røyke samtidig som man smører.

– Produktkontrolloven sier at man skal ha tilstrekkelig og relevant informasjon for at brukerne skal benytte produktet sikkert. I det ligger det at det skal være tydelig og lett tilgjengelig. Det at det står i en brosjyre som ikke følger produktet er ikke nødvendigvis nok, sier Kielland.

Oftebro ser på fluorboksene og eskene Finansavisen har bragt med.

– Denne merkingen har null verdi. Det står at man ikke skal røyke. Dette er meget begrenset, sier han.

– Den reflekterer ikke kunnskap om at produsenten er kjent med at det inneholder stoffer om at det er livsfarlig. Da burde det vært tydeligere. Det er ikke nok med en anbefaling på en hjemmeside, sier Kielland.

– Krav til bruksanvisning er strengere jo høyere risiko det er ved produktet. Forutsatt at Swix hadde kunnskap om helsefare, er det et krav til tydelig merking, sier han.

Swix har virksomhet også i USA, og amerikanske erstatningsregler åpner for erstatning basert på selskapets omsetning, og ikke personens inntekt.

– Da kan erstatningsbeløpene bli svært høye sett med norske advokatøyne. Produktansvarsdirektivet, som norske lover bygger på, gjelder ikke i USA, og vi kjenner ikke produktansvarsreglene der i detalj,  sier Kielland.

TILSVAR fra Swix-sjefen: – Vi har fulgt forskriftene

Swix-sjef Åge Skinstad og sier selskapet har fulgt gjeldende kjemikalieforskrifter.

«I korte trekk kan jeg si at vi har anbefalt maske og god utlufting fra 1995 i våre smøremanualer. Våre smøremanualer har siden blitt trykket opp i ca 2,2 millioner eksemplarer. Våre smøremanualer blir også brukt av våre konsulenter, gjerne i sammen med en sportsforretning i lokale smørekurs», skriver adm. direktør Åge Skinstad i Swix i en e-post til Finansavisen.

Han vedlegger dokumentasjon fra smørekurs avholdt i 2010 der profesjonelle smørere anbefales å bruke beskyttelsesmaske som selges av Swix. I smørebrosjyren fra 1995 heter det at smørerom bør være godt ventilert og at beskyttelsesmaske kan være aktuelt.

– Merket etter forskriftene

«Etter Stamirapporten fra 2009 begynte vi i tillegg å selge både beskyttelsesmasker og utlufting i 2010. Dette kom da inn som vanlige produkter i vår hardvarekataolog, og har dermed blitt presentert på samme måte som øvrige varer vi selger til alle våre kunder. Vi forsterket da også vårt budskap om maskebruk. I 2017 utarbeidet vi «smørevettreglene» i sammen med Norges Skiforbund og Folkehelseinstituttet», sier Skinstad.

– Når Swix har anbefalt å bruke maske/utlufting helt siden 1995 - hvorfor er det ingen advarsler om farene ved fluorbruk på hverken pakninger eller boksene?

– Produktene er merket i henhold til gjeldende kjemikalieforskrifter. Våre anbefalinger er gitt i smøremanualer som vi beklager at du ikke har fått med deg, sier Skinstad.

Finansavisen har ved selvsyn observert smøring hos flere av de største langløpslagene. Her ble det ikke brukt beskyttelsesutstyr selv etter 2010.

– Vil du si at Swix har vært flinke nok til å advare mot fluorfare?

– Vi kan ikke uttale oss om HMS-rutinene i de nevnte langløpslagene og er heller ikke kjent med hvilke produkter de benyttet

– I tillegg observerte vi Swix' egne smørere smøre uten lufting og uten bruk av maske så sent som i 2012.

– Vi har en nasjonal og en internasjonal racingservice-avdeling. Ingen av disse har jobbet med fluor uten maske i dette tidsrommet. De har imidlertid aldri vært til stede under Marcialonga. Dog har vi hatt selgere der nede. De er alle opplært i bruk av personlig verneutstyr og vet når dette skal brukes.

Forsterket info i 2010

– Hvorfor har ikke Swix gått mye tydeligere ut i sine advarsler mot farene ved bruk av fluor når dere har vært klar over risikoen?

– Fra 2009, etter at STAMI rapporten forelå har vi forsterket våre anbefalinger om bruk av maske og sikkerhetsutstyr og i 2017 laget vi også egne smørevettregler sammen med NSF og Folkehelseinstituttet.

– Har Swix fått noen juridisk vurdering av produktansvar knyttet til salget av fluorprodukter? Hva sier i så fall denne?

– Vi har overholdt vårt produktansvar ved å følge alle kjemikalieregelsverk og lover.

– Hvilken kunnskap lå til grunn for anbefalingen Swix ga i 1995 om bruk av verneutstyr - det må jo ha vært en form for fare for ellers er det ingen vits å verne seg - og hvilken vesentlig ny kunnskap om fare har tilflytt Swix senere, og når?

– I smøremanualen fra 1995 beskrives det at man bør beskytte seg mot partikler og organiske løsemidler. Anbefalingen forsterkes etter at STAMI-rapporten ble publisert i 2009

– Til enhver tid så klassifiseres produktene i henhold til gjeldene kjemikalieregelverk. Produktene i seg selv klassifiseres ikke som helsefarlige, men pga partikler som oppstår i arbeidsmiljøet ved pålegging med varme så skal maske benyttes for å unngå eksponering

– Vi forholder oss forøvrig til myndighetskrav og anbefalinger - og selvfølgelig forholder vi oss til norsk lov.

– I hvilken grad frykter dere erstatningskrav fra skadelidte, evt. pårørende til skadelidte?

– Swix har fulgt anbefalinger og krav fra myndighetene og ligget under under anbefalte grenseverdier, samt anbefalt og informert om maske, ventilasjon, verneutstyr og andre smørevettregler.