Lager biogass av avfall med norsk patentert teknologi

Biogassproduksjon av avfall er ingen nyvinning, men Antec Biogas gjør det raskere, mer effektivt og billigere. Det har markedet oppdaget, og ordrene strømmer inn.

GASSGRÜNDER: Egil Andersen (bildet) og hans bror Uno har i flere år forsøkt å produsere biogass basert på avfall så effektivt som mulig, slik at de kan konkurrere med annen energiproduksjon. Nå er deres ideer blitt kommersialisert. Foto: OLIVER ORSKAUG

REINSVOLL, VESTRE TOTEN: På en gård i Vestre Toten stikker det noen rør ut fra fjøset og grisebingen. Gjennom dem føres det møkk ned en skråning hvor tre containere står oppstilt. 

Der inne, i de tre metallkassene, som ikke helt passer inn i landskapet rundt, har to brødre gjenskapt de fire magene man finner i en ku.

– Vi kaller det en reaktor, men du kan fint sammenligne det med en mekanisk kumage, sier Egil Andersen.

Han er adm. direktør og styrer utviklingen av selskapet Antec Biogas, mens broren Uno Andersen er biologen som har konvertert sine ideer fra tegnebrettet til å bli virkelighet.

Kunder biter på kroken

De to har brukt mye tid og penger på prosjektet, men i år er ting i ferd med å løsne. En rekke avtaler er allerede inngått, og flere er i ferd med å signeres.

Potensielle kunder har de siste årene valfartet til de to testanleggene Antec Biogas har bygd i Ås og på Reinsvoll. Og det de har fått se, og resultatene de er blitt presentert, har imponert.

– Beslutningene om å kjøpe vårt produkt tar tid. Vi vet at dette virker, men har måtte bevise det overfor potensielle kunder, sier Egil Andersen.

I de siste har de deltatt i flere forhandlinger, og sett at konkurrent etter konkurrent med mer tradisjonelle biogassanlegg har falt fra før endelig beslutning er tatt.

Salget skyter fart i 2020

I år forventer Antec Biogas å omsette for rundt 20 millioner, og selskapet har fått signaler om ordrer verdt 173 millioner kroner.

– Vi regner med å omsette for mellom 150 og 200 millioner kroner neste år, sier Eirik Gundersen.

Han er styreleder i Antec Biogas, og kom forrige uke hjem fra Kina, hvor han hadde møter med en rekke potensielle kunder og samarbeidspartnere. Men han trenger ikke vente på kineserne for å øke topplinjen. 

To anlegg under bygging

Selskapet bygger nå et anlegg i Båtsfjord som skal mate reaktorene med fiske- og matavfall fra Øst-Finnmark.

Gassen anlegget produserer skal bli til strøm og fjernvarme. Frem til nå er det samme bioavfallet blitt kjørt i vogntog til Sverige for å bli brent og destruert.

Et lignende anlegg er nå under planlegging på Stord, hvor Sunnhordland Naturgass skal investere 150 millioner kroner i et biogassanlegg som kan produsere 55 GWh energi. Noe av gassen skal brukes som drivstoff for busser.

I Fredrikstad er det interessenter som ønsker å installere matkverner i kjøkkenbenkene i 1.500 nye leiligheter, og blande matavfallet med avløpsvannet fra toalettene.

– Ved å blande ulike typer bioavfall, får vi faktisk en til en bedre prosess i reaktoren, noe som gjør at vi kan utvinne enda mer energi fra avfallet, sier Egil Andersen.

Kutter tid og kostnader

Det er tre elementer som skiller prosessen til Antec Biogas fra andre kjente løsninger, og selskapet har fått patentert disse metodene, noe som gir dem et teknologisk forsprang og monopol.

REAKTOREN: Egil Andersen kaller den en mekanisk ku, siden innsiden av tanken minner om de fire magene en ku har for å bryte ned biomasse før den promper ut metangass. Foto: OLIVER ORSKAUG

Vanligvis må man bygge store anlegg som kan romme mye bioavfall som omdannes til metangass. Denne samles opp gjennom en periode på 40 til 60 dager.

– Med vår patenterte prosess tar det fem til syv dager fra grisene og kyrene gjør fra seg, til møkka blir til gass og deretter strøm, sier Egil Andersen.

Anleggene han selger er heller ikke så store. En reaktor får plass i en container, og flere moduler kan kobles sammen.

– En reaktor kan håndtere 5.000 tonn avfall i året og systemet er enkelt å skalere opp. Det gjør at man kan komme raskt i gang, og få flere reaktorer levert fortløpende når behovet melder seg, sier Gundersen.

Hemmelig ingrediens

Det siste som skiller nykommeren fra eksisterende biogassanleggprodusenter, er en miks av enzymer og noen hemmeligheter inne i selve reaktoren.

Når avfallet ankommer anlegget, moses det om det en suppe. Denne blander man så enzymer i, som kickstarter og forkorter nedbrytningsprosessen betraktelig.

Inne i reaktoren presser en matefunksjon avfallssuppen fremover og gjennom ulike kamre som kan sammenlignes med de mange magene en ku har. 

Kamrene inneholder en fiberstruktur som gir en enorm overflate der bakteriene formerer seg, og er årsaken til den ultraraske prosessen.

Energi frigjøres og omdannes til gass, men i stedet for å ende som en miljøfarlig metanpromp i atmosfæren, ledes metanen til en gassmotor som produserer strøm. Kraften kan brukes til oppvarming eller alt mulig annet som går på strøm. Gassen kan også brukes som drivstoff.

– Og hva med restavfallet?

– Det blir til biogjødsel som sprøytes ut på åkrene, men i motsetning til hva man er vant med, er vår gjødsel luktfri, sier Andersen.