– Oljen har gjort oss late. Vi stresser ikke nok med å bygge nye bærekraftige muligheter, verdier og arbeidsplasser for fremtidens Norge, sier Mali Hole Skogen til Finansavisen.
Skogen har vært direktør i OREEC, fornybarklyngen i Oslo, og har blant annet jobbet med verdiskapning og næringsutvikling innen fornybar teknologi, transport og sirkulærøkonomi. Nå er hun nyansatt som teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge.
– Jeg er ansatt for å bygge satsingen på bærekraft for de omtrent 450 IT-bedriftene som ligger under IKT-Norge-paraplyen. Vi skal se på bransjens eget avtrykk, identifisere flaskehalsene for å utvikle nye bærekraftige løsninger for bransjen og se på rammebetingelsene for å løfte ulike deler av bransjen. Jeg tror vi har litt problemløsning og mye gøy foran oss, sier Skogen til Finansavisen.
Ligger bak nabolandene
Hun mener at Sverige, Danmark og Finland har kommet lenger i utviklingen, og trekker blant annet frem at den finske regjeringen i disse dager utvikler en nasjonal klima- og miljøstrategi for den finske IT-næringen.
– Mens vi fant olje i Nordsjøen har begge våre nordiske naboland måttet finne andre måter å utvikle velferd på. Både Sverige og Danmark har 50-60 år med kultur for innovasjon, industriutvikling og nyskapning som vi i Norge kunne hatt adskillig mer av i andre sektorer enn i oljebransjen, sier hun.
Etterspørselen etter grønne og bærekraftige finansielle produkter og fond har økt kraftig de siste årene.
Ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance/BNEF har det grønne obligasjonsmarkedet vokst fra 5,1 milliarder dollar i 2012 til hele 230,1 milliarder dollar i 2019.
– Finansnæringen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, men ikke den eneste rollen. Vi må i tillegg ligge foran innen teknologiutvikling og politiske reguleringer for å få til det grønne skiftet og for å få opp tempoet på det.
Ifølge sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea, Thina Saltvedt, er det også en markant økning for investeringsmuligheter som ikke bare gir en ren finansiell avkastning, men også en sosial avkastning – investeringer som har en påvirkning på en spesiell sak eller sektor.
– Det er svært gledelig å lese Saltveds analyse og optimisme rundt en rask omstilling av denne sektoren. Denne omstillingen er etterlengtet. IKT-Norge representerer mange banker og finansinstitusjoner som utvikler finansteknologi og på dette området er det 3 drivere i det grønne skiftet.
God butikk og finansielle vinnere
– Det er en stadig mer utbredt oppfatning at selskaper som tilpasser seg den globale utviklingen, vil være fremtidens finansielle vinnere. Selskaper som ligger godt posisjonert innen bærekraftige produkter og tjenester, som produserer på effektive måter og som gjør smarte valg innen bruk av fornybar energi, digitalisering og sirkulære forretningsmodeller, er ofte bedre rustet til å stå i konkurranse i årene som kommer, sier hun og legger til.
– Det kan gi langsiktig og god avkastning å investere i disse selskapene. Det er heller ikke til å stikke under en stol at klimaendringer kan påvirke finansinstitusjonenes verdier og eiendeler i negativ retning.
– Kunder etterspør i langt større grad i dag enn tidligere muligheten for grønne fond, spare og investeringsmuligheter. Det er viktig for finansinstitusjonene å analysere selskapers praksis og posisjon knyttet til bærekraft, for så å sette sammen fond og pensjonsporteføljer som svarer på kundenes forventninger.
Skogen mener Norge har særs gode forutsetninger for å lykkes på dette området ,og trekker blant annet frem tilgang på ren kraft, billig strøm, god infrastruktur og sterke næringer som kan stå i den internasjonale konkurransen.
– Å bruke makt til å påvirke positivt. Flere og flere finansinstitusjoner ønsker gjennom aktivt eierskap å påvirke utviklingen av selskaper i en positiv og bærekraftig retning, og å bidra til å gjøre en forskjell.
