<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skal skyte laks med laser for 150 mill. i år

Med laser skal Stingray Marine Solutions komme lakselusen til livs og redusere fiskedødelighet. Det kan bety millioner spart for norske oppdrettere.

Publisert 15. jan. 2020
Oppdatert 16. jan. 2020
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord

– Det hele startet med at min kollega Esben Beck, som er ansvarlig for utvikling i selskapet, fikk en idé i romjulen 2009 mens han leste om lakselus og problemene som var i oppdrettsnæringen:

– Hvorfor ikke skyte lakselus med laser? Det høres kanskje veldig enkelt ut, men fra idé til der vi er i dag, har vi brukt 350.000 timer og masse jobbing i ti år, forteller gründer og daglig leder i Stingray Marine Solutions, John A. Breivik.

Mens han har vokst opp med fiskeriindustri og skipsverftsmiljø på Sunnmøre, og har bakgrunn fra informatikk og internasjonal ledelse, er Beck selvlært drop-out-ingeniør. Kombinasjonen har vært avgjørende for å ta selskapet dit det er i dag.

– Vi har jobbet med praktisk anvendelse av kunstig intelligens siden 2013. Har vi ikke funnet de komponentene som kreves for å få laseren optimal, har vi bygget det selv, sier Breivik, og peker på at laser har vært brukt i kirurgien siden 70-tallet.

– Den gir oss mulighet til å operere parasitten eller problemet på fisken nedi vannet, mens fisken svømmer rundt. Fisken blir helt uanfektet, og behandlingen blir veldig presis.

Reduserer dødelighet

Lasernoden har vært i salg siden 2014, mens programvaren – samt applikasjoner – er under kontinuerlig utvikling.

– 17. desember i fjor hadde vi utrulling med nye applikasjoner for alle eksisterende kunder. I tillegg til å skyte og telle lakselus, har vi sluppet en applikasjon for diagnose og en for biometri med daglig tilvekstmåling. Det har gitt en voldsom knekk i kost/nytte-kurven for kunden, sier Breivik, og legger til at de har over 30 millioner fisk som monitoreres med maskinsyn døgnet rundt.

– Nå kan oppdretter drive både lusekontroll, telling og velferdsparametre uten å måtte håndtere fisken. Med den uheldige utviklingen man har sett med dødelighet i sjøfasen, som i dag ligger på 15-20 prosent i Norge, kan man som et minimum halvere dødelighetstallene ved bruk av laser.

– Det betyr at det er flere millioner laks i året som får leve frem til den blir klar for middagsbordet, og oppdretterne får i snitt et halvkilo ekstra pr. fisk. Alene gir dette en merverdi som er større enn den årlige kosten på laser, forteller gründeren.

Vext

  • Finansavisen skal kåre Norges neste Vext-selskap i mai 2020.
  • Over 40 selskaper ble trimmet ned til 20, som fikk pitche for en jury i september 2019.
  • Ti selskaper har gått videre til finalen.
  • Dette er finalistene: Cavai, Bike Fixx, Stingray Marine Solutions, Småkassen, Sharebox, Askin, Clean Sea Solutions, Wiral Technologies, Vita Water.
  • Finansavisen følger finalistene frem til mai 2020 i en egen TV-serie på Finansavisen.no/fatv.

Skal ta 30 prosent av markedet

Stingray Marine Solutions er i dag til stede på 25–30 lokaliteter, og selskapet har vokst fra 3–4 ansatte i 2010 til 55 ansatte, men det stopper ikke der.

– Det er 4.000 merder med laks og ørret i Norge, og vi har en klar ambisjon om å ta en betydelig andel av dette. Hvis man går internasjonalt, i de andre lakseproduserende landene, snakker man om 6.000 til 8.000 merder til hvor man kan ha lasere. Det betyr at potensialet er fra 5.000 til 10.000, og det er kun på laks og ørret, sier Breivik.

Han peker på at de i dag er til stede i 4–5 prosent av merdene i Norge, og mener teknologien til multiverktøyet de har skapt gjør at de bør klare å oppnå en tredjedel eller 30 prosent av merdene i Norge.

– Det er vår minimumsambisjon for årene som kommer.

Han regner seg raskt frem til at de snakker om 1.000–1.500 merder, som totalt kan bli 1.500 til 2.000 lasere langs kysten.

– Vi vet at oppdrett av laks og antallet merder hvor vår teknologi kan brukes, er like stort internasjonalt, sier Breivik.

Skyter lus: Slik ser Stingrays lasernode ut. Foto: Stingray Marine Solutions

Koster én krone pr. kilo

Pr. i dag har selskapet totalt over 350 solgte enheter.

– Hva koster en lasernode?

– Oppdretter betaler en enkeltkostnad på 750.000 pr. enhet, og deretter 200.000 kroner i året fra år to til fire. Det betyr at totalkostnaden på fire år blir 1,35 millioner, som er under 350.000 kroner i året.

Kostnaden pr. kilo laks avhenger av om man har én eller to lasere pr. merd, hvor mye fisk som står i vannet og hvor stor merden er.

– I snitt ligger kostnad pr. kilo laks fra 5060 øre til en krone for bruk av laser, sier Breivik.

Han forteller at snittet i Norge ligger på 1,5 laser pr. merd, og viser til at det for eksempel er større lusepress i Sør-Norge enn i Nord-Norge.

– Vi har stadig flere kunder som har fra 30–50 enheter, forteller Breivik.

«Stein på stein»

– Skal man ta det et steg videre – kall det gjerne «shift of mindset» – kan man tenke seg at applikasjonene, maskinlæring og det vi har bygd opp av miljø, gjør at vi både kan tenke dyrehelse og «human health» litt lengre frem på veien.

– Vi har lagt stein på stein hele veien, og hvis ting går slik vi forventer og håper, kommer vi opp i minst 200 nye enheter i 2020. Skulle markedet virkelig begynne å bevege seg, har vi potensialet til å produsere 400–500 på et år. Det er like mye som det vi har bygd siden 2014 og frem til i dag, men det er fullt mulig, og det er vi rigget for.

– Har dere satt dere noe omsetningsmål for 2020?

– Ja, vi har plan om å ta et nytt steg i år. Vi har etablert oss med en topplinje på 90–100 millioner kroner i 2018 og 2019. Nå er ambisjonen at vi i løpet av 2020 skal løfte oss opp til 150 millioner kroner.

Stingray Marine Solutions har i dag 15–16 eiere, og eierandelen blant ansatte er hele 53 prosent.

– Når vi har hatt behov for å hente penger, har vi hentet fra eksisterende eiere. Vi har begynt å tjene penger og reinvesterer alt vi tjener. Vi har god styrefart på skuta, sier Breivik.

Møt John A. Breivik i dagens episode av Vext klokken 10 på Finansavisen.no.