Schibsted er rigget for oppkjøpsraid

Schibsted har en overkapitalisert balanse med en gjeldsgrad på 0,5. – Vi sitter med tørt krutt og er klare for å gjøre oppkjøp, sier konsernsjef Kristin Skogen Lund.

PÅ JAKT: Konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted ser flere interessante oppkjøpskandidater i Norden, spesielt innen markedsplasser. Foto: NTB Scanpix

Schibsted har et mål om ha å ha en gearing på mellom 1 og 3 ganger driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA). Ved utgangen av fjerde kvartal var belåningsgraden på 0,5 og den rentebærende gjelden var bokført til i underkant av 2 milliarder kroner.

– Vi sitter med tørt krutt og er klare for å gjøre oppkjøp. De mest aktuelle casene finner man innenfor markedsplasser på nordisk nivå, med muligheter både i Sverige og Finland. Det er også ganske mange spennende selskaper som kan passe inn under vår Next-paraply, sier konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted.

– Er den svenske rubrikksiden Hemnet blant selskapene dere ser på?

– Det er ingen hemmelighet at vi prøvde å kjøpe Hemnet i 2016 og skulle gjerne hatt selskapet i vår portefølje. Forrige gang ble vi stoppet av Konkurransetilsynet, men det kan hende at de vurderer saken annerledes i dag. Eierne av Hemnet må også ønske å selge og for oss må prisen være riktig for at det skal bli aktuelt igjen, sier hun.

Lavt utbytte

Med en lav gjeldsgrad var det store forventninger knyttet til et ekstraordinært utbytte og analytikerne ventet i snitt 3,17 kroner pr. aksje for 2019. 

Schibsted skuffet markedet og annonserte et utbytte på 2 kroner pr. aksje, som riktignok er på samme nivå som i 2018.

– Vi skal ha en stabil utbytte-policy, og nå betaler vi det på bakgrunn av Schibsted uten Adevinta. Utbyttet er derfor ikke basert på kontantstrømmen fra Adevinta-virksomheten, som det var tidligere. Vi mener nivået vi har lagt oss på er fornuftig, sier hun, og legger til at tilbakekjøpene skal øke til 2 prosent.

Torsdag klokken 14.55 var Schibsted-aksjen ned 2,64 prosent til 280,4 kroner. 

Schibsted

(Mill. kr)4. kv./19Est 4. kv./194. kv./182019
Driftsinntekter5.1015.1494.74219.075
EBITDA9441.0798973.906
Resultat før skatt227724471.948
Resultat etter skatt121341-1991.196

Positiv utvikling i Sverige

Schibsteds viktigste inntektskilde er Nordic Marketsplaces, som blant annet omfatter Finn.no, og svenske Blocket. I fjerde kvartal omsatte forretningsområdet for 758 millioner kroner, som er en vekst på 6 prosent. EBITDA-marginen var på 41 prosent, på samme nivå med 2018. 

– Er dere fornøyde med veksten?

– Det er en litt lavere vekst enn vi så i tredje kvartal. Vi er imidlertid fornøyd med at Blocket vokser med 8 prosent og der har det vært en ordentlig snuoperasjon. Finn.no gjør jevnt over et solid kvartal, men volumene har vært relativt lave i jobbvertikalen, sier Skogen Lund.

Målet om en inntektsvekst for de nordiske markedsplassene på mellom 8 og 12 prosent på mellomlang til lang sikt opprettholdes.

– Vi føler oss komfortable med guidingen, men veksten vil naturligvis svinge litt fra kvartal til kvartal. Hvis det kommer ytterligere tilstramminger i jobbvertikalen kan det gå utover måloppnåelsen på kort sikt, sier hun. 

Resultatfall

Hvis man ser på Schibsted ekskludert Adevinta, kom EBITDA etter IFRS 16-effekter inn på 377 millioner kroner. Til sammenligning var driftsresultatet på 476 millioner kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Inntektene økte med 1 prosent til 3.316 millioner kroner.

For mediehusene til Schibsted er det tøffe tider. Konsernet eier VG, Aftenposten, Aftonbladet, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidene.

Schibsted 

Internasjonalt mediekonsern med blant annet VG, Aftenposten og Finn.no som underselskaper.

Har hovedkontor i Oslo.

Konsernsjef er Kristin Skogen Lund.

Fikk nåværende selskapsform i 2018 etter at Schibsteds portefølje av utenlandske rubrikkselskaper ble skilt ut i eget selskap og senere fikk navnet Adevinta.

Største aksjonær er Blommenholm Industrier, som videre eies av Stiftelsen Tinius.

Omsetningen falt med 5 prosent til 1,9 milliarder kroner, samtidig som lønnsomheten er betydelig ned. Dette skyldes primært annonsefall i svenske Aftonbladet. EBITDA-marginen kom inn på 7 prosent, mens tilsvarende tall var på 10 prosent i 2018.

Det ventes god vekst i låneformidleren Lendo over tid, men det er usikkerhet knyttet til når man vil se bedring i det norske og finske markedet. I fjerde kvartal hadde Lendo inntekter på 218 millioner kroner, opp fra 207 millioner i fjor. EBITDA-marginen var på 14 prosent i kvartalet, og ekspansjonskostnader tynget driftsresultatet med 19 millioner kroner.