Bjørn Platou i Decon-X selger roboter som kan stoppe coronavirus

Decon-X har satset 60 millioner kroner på å lage norske desinfiseringsmaskiner. Nå har etterspørselen tatt fullstendig av.

SELGER DET REMMER OG TØY KAN HOLDE: – I disse dager har det stor betydning at produksjonen foregår lokalt, sier Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X. Foto: Anders Horntvedt

– Vi har laget en intelligent desinfiseringsrobot. Denne maskinen dreper coronaviruset, andre virus samt bakterier og sporer, i hvert fall så lenge vi snakker om synlig rene overflater, sier Bjørn Platou, gründer og daglig leder i Decon-X.

Selskapet holder til i et kontorbygg på Lysaker med 11 ansatte, men for tiden er Platou den eneste på kontoret.

Alle andre ansatte er ute for å installere eller ta service på maskiner som er på vei eller står ute hos kunder.

– Dette er plutselig blitt mye større enn vår lille bedrift, sier han.

– Vi har lagt inn sensorikk

Kjemien som brukes, heter hydrogenperoksid. Inne i roboten befinner det seg en kanne på fem liter med stoffet i væskeform og en kompressor med slange og dyse som omgjør kjemien til tåke- og gassform.

Decon-X International

(Mill. kr)2019 (prognose)2018
Driftsinntekter1110,1
Driftsresultat-−2,8
Resultat før skatt−3−2,9
Årsresultat-−2,9
Eiere: Win88 Ltd (74%). Det er et holdingselskap som eies av Allan Warburg, Dan Friis og Bjørn Platou. Øvrige eiere: 26 %.

I Norge er hydrogenperoksid vanlig i forbindelse med bleking av tenner eller hår.

Det som ifølge Platou er annerledes med maskinene fra Decon-X, er at de er mer avanserte enn alternativene.

– Vi har lagt inn sensorikk og kommunikasjon i alle enhetene våre for å sikre at prosessen kan gjennomføres uten avvik. Det innebærer at robotene måler mengden av hydrogenperoksid i luften i rommet, og at brukeren kan følge med fra sin mobiltelefon eller PC. Brukeren får fortløpende oppdateringer og kan sjekke når det er trygt å gå inn i rommet etter desinfisering, sier Platou.

Kretskortene som sitter i maskinene, kommer fra elektronikkprodusenten Topro i Gjøvik, rundt 12 mil nord for Oslo.

Sammenstillingen foregår hos Tronrud Engineering i Hønefoss, en drøy times kjøring fra hovedstaden.

– I disse dager har det stor betydning at produksjonen foregår lokalt. På sikt kan tilgangen på komponenter svikte, men inntil videre er det en hypotetisk situasjon, sier Platou.

Startet med egen sykdom

I 2010 ble Platou lagt inn på sykehus for å foreta en mindre skulderoperasjon. Der pådro han seg en infeksjon. Han ble innlagt på ny, operert fire ganger og sto i fare for å miste venstre arm og skulder.

Han kom seg ut av sykehuset etter seks uker i isolat. Da spurte han seg hvordan sykehusinfeksjoner oppsto og hvordan han kunne hindre dem.

– Jeg begynte å studere hvilke løsninger som finnes. Jeg fant at det fantes mange, men ingen løsninger som dokumenterte prosessen. 35.000 pasienter rammes av slike infeksjoner i Norge hvert år. Av dem er det et sted mellom 600 og et par tusen som dør hvert år. Disse infeksjonene er et kjempeproblem, selv om det ikke er noe folk synes er så kjekt å snakke om, sier han.

Har satset 60 millioner

Platou er utdannet markedsøkonom, og jobbet 11 år for Nera i Kina. Sammen med to venner som han møtte i Kina, tok han over et oppstartsselskap i 2012.

I 2014 solgte de den første roboten under navnet Decon-X DX1.

– Vi startet med en investering på 18 millioner kroner og har investert rundt 60 millioner kroner totalt. Pengene kommer fra ansatte, styret, mine to partnere samt venner, familie og meg selv, sier han.

Nærmere 20 millioner kroner til er kommet fra offentlige finansieringskilder som Skattefunn, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Til nå har ikke selskapet hatt et år med overskudd, og siden 2014 har selskapet hatt rundt 40 millioner kroner i samlede tap.

Prognosen for 2019 lyder på 10,5 millioner kroner i omsetning og et resultat på minus tre millioner kroner.

– Pr. 11 mars i år hadde vi mottatt 30 prosent flere ordrer enn i hele 2019. Vi ligger ekstremt godt an på grunn av coronaviruset, sier han.

Kundene er primært offentlige sykehjem og sykehus.

Ser etter industrielle partnere

Konkurrentene er primært Bioquell fra Storbritannia og Steriscorp fra USA.

– Begge er milliardkonsern, men de har ikke sensorikk, kommunikasjon eller alarmfunksjoner som tilsvarer det vi bruker, sier Platou.

– Hvordan skal et lite firma klare seg i den konkurransen?

– Vi har et stort teknologisk forsprang, og har brukt store beløp på forskning og utvikling. Selv om vi ikke har gått økonomisk i pluss, har vi fortsatt med forskning og utvikling. Dette vil vi se resultater av etterhvert, svarer han.

– Når trenger dere mer penger fra investorer?

– Vi har ikke behov for å hente penger nå, men emisjon er alltid på dagsorden. På sikt kan det bli behov for å knytte til oss større industrielle partnere for å hente vekstkapital. Da får vi mulighet til å vokse raskere, sier Platou.

– Hvordan ser dere ut om fem år?

– Da er vi ledende på smittevern, og intelligente desinfiseringsløsninger, og vi har store leveranser til pleiehjem, ambulanser og sykehus i hele Europa, svarer han.