Bjørn Platou i Decon-X selger desinfiseringsroboter som aldri før

I løpet av mars har Decon-X solgt tre ganger så mange eksemplarer av sin coronadödare som i hele 2019.

CORONABOOM FOR GRÜNDERSELSKAP: – I mars tok etterspørselen helt av. Pr. i dag har vi fått inn 92 ordrer, mot 32 i hele 2019, sier Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X. Foto: Anders Horntvedt

– Vi syntes året startet bra. Da hadde vi økende interesse, og omtrent én leveranse i uken, sier Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X, som produserer desinfiseringsmaskiner i Norge.

Coronakrisen har imidlertid snudd hverdagen på hodet for bedriften, som holder til i et kontorbygg på Lysaker utenfor Oslo.

– I mars tok etterspørselen helt av. Pr. i dag har vi fått inn 92 ordrer, mot 32 i hele 2019.

Oljebransjen viser interesse

Finansavisen skrev om selskapet forrige uke. 

Platou legger ikke skjul på at medieomtalen ga bedriften mye gratis reklame.

– Flere har fått øynene opp for at det finnes norsk teknologi som kan hjelpe med intelligent, preventiv desinfisering. Etter oppslaget har nye kundesegmenter tatt kontakt, for eksempel fra oljeindustrien, sier han.

Frem til nå har kundene primært vært offentlige sykehjem og sykehus.

Platou er utdannet markedsøkonom, og jobbet 11 år for Nera i Kina. Sammen med to venner som han møtte der, tok han over et oppstartsselskap i 2012.

I 2014 solgte de den første roboten under navnet Decon-X DX1. Kompanjongene startet med en investering på 18 millioner kroner, og har investert rundt 60 millioner kroner totalt.

Alle jobber kveld og helger

– Det er en veldig travel tid hos oss. Alle våre ansatte jobber nå lange dager, også i helgen, fastslår Platou.

Nå kjører vi tre skift. Da reduserer vi sannsynligheten for en total stopp
Bjørn Platou, Decon-X

Kretskortene som sitter i maskinene, kommer fra elektronikkprodusenten Topro i Gjøvik, rundt 12 mil nord for Oslo.

Sammenstillingen foregår hos Tronrud Engineering i Hønefoss, en drøy times kjøring fra hovedstaden.

– For å sikre økt produksjon har Tronrud satt inn ekstra personell. De kjører nå flere skift for å redusere produksjonstiden, samtidig som de tenker på smitteproblematikken ved bare å ha ett skift.

– Ved å kjøre ett skift er hele skiftet utsatt hvis én person blir smittet. Nå kjører vi tre skift. Da reduserer vi sannsynligheten for en total stopp, legger han til.

Det innebærer at produksjonen foregår rundt 18 timer i døgnet.

Kjemien som brukes, heter hydrogenperoksid. Inne i roboten befinner det seg en kanne på fem liter med stoffet i væskeform og en kompressor med slange og dyse som omgjør kjemien til tåke- og gassform.

Maskinene fra Decon-X skal være mer avanserte enn alternativene ved at bedriften har lagt inn sensorikk og kommunikasjon i alle enhetene. Det skal sikre at desinfiseringen kan foregå uten avvik.

Bekymret for leverandørkjeden

For Decon-X har det stor betydning at produksjonen foregår lokalt. Én bekymring er imidlertid at tilgangen på komponenter kan ryke.

– Produksjonen er en utsatt funksjon, og vi er bekymret for svikt i leverandørkjeden eller sammenstilling og test. Vi er likevel i en heldig posisjon som har produksjon hos partnere i Norge. Så langt har dette satt oss i stand til å levere til mange, opplyser Platou.

Han opplyser at både Decon-X og leverandørene har lagt hodene i bløt for å takle leverandørsvikt, smitte av personell som jobber med sammenstilling og test, samt måter for å redusere produksjonstiden ytterligere.

– Med den økte etterspørselen har vi laget opplæringsvideoer for å lette innføring i bruk av Decon-X-roboten og for å unngå at vi som personell reiser og potensielt sprer smitten.

Decon-X har tatt inn to nye midlertidig ansatte, som skal hjelpe til med support og videoopplæring, pluss at bedriften får inn ytterligere en nyansatt i april.