Facebook varsler enda flere tiltak mot falske coronanyheter

Facebook lover enda flere tiltak for å stanse coronamisinformasjon. Ny rapport avslører store hull i fake news-filtrene.

INEFFEKTIVE GREP: Facebooks toppsjef Mark Zuckerberg mener selskapets tiltak mot falske coronanyheter har hjulpet, men møter kraftig motbør i en ny undersøkelse fra aktivistgruppen Avaaz. Foto: NTB scanpix
Teknologi

Facebook meldte torsdag at de nok en gang vil stramme inn praksisen for merking av falske coronanyheter. Verdens største sosiale plattform mottar igjen kraftig kritikk for sine varslingsrutiner, til tross for flere tidligere runder med innstramming og tiltak mot misinformasjon.

Facebook- og Instagram-brukere som har lest, sett eller delt usanne coronameldinger vil heretter få en popup-advarsel øverst i nyhetsfeeden hvor de blir oppfordret til å besøke WHOs nettsider for å finne informasjon om coronaviruset.

Eddikvann og kokain

En undersøkelse gjennomført av den folkefinansierte aktivistgruppen Avaaz, viser at millioner av Facebook-brukere fortsatt kan lese falske nyhetsposter om coronaviruset helt ufiltrert, og uten noen form for merking eller advarsler.

Blant potensielt livsfarlige tips og nyheter som sirkulerer på plattformen, er påstander om at visse folkegrupper er immune mot viruset, at avstandstiltak ikke hjelper, eller at man kan fjerne viruset fra kroppen ved å innta store mengder vann, alkohol, akvariumsrensemiddel (så langt ett bekreftet dødsfall), rødt kjøtt eller kokain.

Ved å spore slike meldinger fant Avaaz at denne typen meldinger kan stå uimotsagt i nyhetsfeeden i opptil 22 dager, i særdeleshet nyheter på andre språk enn engelsk.

Treg responstid

Facebook har flere ganger tidligere lovet å skjerpe innsatsen mot falske nyheter, og sier de blant annet har hyret tusenvis av faktasjekkere på mer enn 50 språk den seneste tiden.

Men ifølge rapporten kan selskapet fortsatt bruke i gjennomsnitt 22 dager på å oppdage og merke engelskspråklige meldinger, selv etter å ha mottatt klager. Nær 30 prosent av de falske nyhetene ble ikke merket i det hele tatt.

Da de undersøkte meldinger på språk som italiensk, spansk og portugisisk, var andelen som slapp gjennom filtrene på henholdsvis 68, 70 og 50 prosent. Til gjengjeld var andelen umerkede meldinger på arabisk bare 22 prosent.

En av de gjenstridige påstandene Avaaz sporet, var at gurgling med eddik- eller saltvann er et effektivt smittevernstiltak. Den opprinnelige posten ble delt over 31.000 ganger før Facebook endelig tok den ned, riktig nok etter at Avaaz selv rapporterte den inn. Men selv etter fjerningen fant de at 2.600 kloner av meldingen fortsatt sirkulerte på plattformen uten merking eller advarsel.

«Et episenter for misinformasjon»

Fadi Quran i Avaaz skriver i rapporten at Facebook befinner seg i episenteret av denne store misinformasjonskrisen.

Mark Zuckerberg kontrer med at Facebooks faktasjekkere har avverget hundretusenvis av falske nyheter som kunne forverre covid-19-spredningen.

Zuckerberg mener også at popup-advarslene har fungert etter hensikten, at 95 prosent av de som ser advarslene, velger å ikke lese eller dele «nyhetene», og at 350 millioner brukere har klikket seg inn på WHO-linken.

– De nye tiltakene er et steg i riktig retning for Facebook. Selskapet har inntatt en langt mer proaktiv rolle denne gangen enn for eksempel under det forrige valget i USA, sier forsker Emily Taylor til BBC.

Hun er ekspert på misinformasjon i sosiale medier ved britiske Royal Institute of International Affairs (Chatham House).

– Vi vet ennå ikke om dette kommer til å utgjøre den helt store forskjellen, men det er verdt forsøket. Forskjellen mellom misinformasjon i et valg og under en pandemi er at virkelige liv står i fare, sier Taylor.

sosiale medier
korona
falske nyheter
facebook