Mini-Cognite på investorjakt

Dataøkonomien spås en formidabel vekst. Trondheimsselskapet Searis søker programvareinvestorer som kan løfte selskapet ut i verden.

PÅ INVESTORJAKT: Det norske programvareselskapet Searis, her med gründerne Tore Norheim Hagtun (f.v.), Tor-Inge Eriksen, Kjell Husby og Bernt-Johan Bergshaven, jakter penger for å satse tøffere på dataøkonomien.  Foto: Searis
Teknologi

Fem milliarder kroner var verdsettelsen da investeringsselskapet Accel i forrige uke gikk inn på eiersiden i Akers IT-eventyr Cognite.

Hensikten er å ta del i programvareselskapets plattform for å effektivisere olje- og gassindustrien, eller virksomheter i andre bransjer med behov for å analysere store datamengder for å effektivisere driften.

Det finnes utrolig mye verdifull data som går tapt, data som kan gjøre bedrifter bedre
Tore Norheim Hagtun, Searis

I Trondheim sitter en miniutgave av Cognite. De håper på at risikovillige programvareinvestorer som ikke har brukt opp alle pengene på ferske Merkur Market-selskaper.

– Vi kan kanskje ikke konkurrere med Cognite på å vinne kontrakter med Equinor og Aker, men på de andre bedriftene tror jeg vi har gode muligheter, sier Tore Norheim Hagtun, daglig leder i Searis.

Verdifull data går tapt

Selskapet har utviklet en programvare som henter ut og samler data fra en lang rekke kilder og presenterer dem på en smart måte.

– Det finnes utrolig mye verdifull data som går tapt, data som kan gjøre bedrifter bedre. Det vi ser mange mangler for å hente ut verdi fra data, er et verktøy som operative ansatte, for eksempel industriarbeidere, kan bruke. Det er de som er best posisjonert til å omdanne data til resultater, sier Hagtun, som er èn av fire Searis-gründere.

Searis ble startet i 2012 av fire kybernetikkstudenter fra NTNU. Målet har hele tiden vært å bruke innsikt om programmering og data til å effektivisere tradisjonell norsk industri.

– I dag presenteres data i beste fall i verktøy som er vanskelig å forstå, eller så er de kun tilgjengelig for analytikere og andre eksperter, sier Hagtun.

De seneste to årene har selskapet vokst fra 6 til 18 personer mens de har utviklet programvaren Clarify. Den er blitt en suksess innenfor oppdrettsindustrien med kunder som Eide Fjordbruk, Lingalaks og CFlow, men Searis har også kunder innenfor jordbruk og steinindustri.

Eide Fjordbruk gikk også inn som aksjonær i programvareselskapet i 2017 med en eierandel på 19,3 prosent.

Henter penger

Nå vil Searis hente penger for å bygge ut organisasjonen og ekspandere internasjonalt.

– Det blir stadig mer oppmerksomhet rundt det vi holder på med. Vi ser at investeringsviljen øker både fra bedrifter og investorer, sier Hagtun.

– Vi har tatt ingeniørtilnærmingen til problemstillingen, gjort unna utviklingsarbeidet og gjort de første salgen. Nå føler vi oss trygge på teknologien og er klare for å ta selskapet til neste nivå og på sikt bli en global suksess.

Vi sitter på et verktøy mange industrivirksomheter etterspør, og som kan skalere globalt via selvbetjening. Det kommer til å gjenspeile beløpet vi skal hente inn
Tore Norheim Hagtun, Searis

Searis-lederen er ute etter eiere som kan bygge globale programvareselskaper og er i samtale med flere aktuelle miljøer.

– Hos oss har 17 av 18 master- eller doktorgrad i tekniske fag, så det er definitivt rom for folk med kommersiell kompetanse, sier Hagtun.

Beløpet selskapet skal hente og til hvilken pris er ennå ikke klart.

– Vi sitter på et verktøy mange industrivirksomheter etterspør, og som kan skalere globalt via selvbetjening. Det kommer til å gjenspeile beløpet vi skal hente inn, sier Hagtun.

Gigantmarked

I begynnelsen av året publiserte NHO en rapport utarbeidet av Menon Economics som tok for seg verdien av dataressurser i Norge.

I rapporten het det at norsk dataøkonomi i 2020 vil gi en verdiskaping på cirka 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100.000 arbeidsplasser i 2020. Dataøkonomien omfatter at verdiskaping som baseres direkte på anvendelse av data som «råvare».

Når Menon, NHO og Abelia kikker ti år frem i tid, er det forventninger om at databasert verdiskaping vil kunne nå 300 milliarder kroner, eller cirka 7 prosent av BNP.

Hittil har Clarify brukt det meste av tiden på produktutvikling, men i begynnelsen av 2021 lanserer de sitt første skalerbare konsept under navnet Clarify self service.

– Vi tror det er mange virksomheter, bedrifter med IT-ingeniører eller en datakyndig automasjonsingeniør, som kan hente store verdier ut av dataanalyse. Vi er først ute med selvbetjente løsninger som ikke krever enorme budsjetter, det tror vi er nøkkelen til suksess for mange virksomheter, inkludert mange av SMB-ene, sier Hagtun.

Lus og foring

I oppdrettsnæringen er Clarify blitt brukt til luseproblemer, foring og generell bærekraft. Data hentes fra alle mulige kilder som forteller noe om oppdrett. Personen som jobber på merdene kan enklere samarbeide med ledelsen, veterinærer eller andre eksperter som er helt avgjørende for å ta gode valg.

– I programvaren kan de sitte i samarbeidsrom à la Teams og kommenterer på datasimulering, sier Hagtun, og fortsetter:

– Teknologien er blant annet blitt brukt til å avdekket fiskedødelighet som følge av alger, bedre foring og målt effekten av lusetiltak. Ofte gjør man tiltak mot et problem, men vet ikke helt hva som fungerer. Ved hjelp av teknologi finner man ut hva man kan gjøre mer av og hva man bør gjøre mindre av.

LYKKES MED HAVBRUK: Cearis hjelper virksomheter med å hente og analysere data og har hjulpet blant annet oppdrettsnæringen med å løse problemstillinger knyttet til sykdom og foring. Illustrasjonsfoto: Eivind Yggeseth

Et alternativ til programvaren er å hente inn tradisjonelle konsulenter.

– Måten man må angripe problemene på, er å gi verktøy til selskapene som de selv tar kontroll over og gjør det til en del av bedriftens kjernevirksomhet. En konsulent har ikke den samme nærheten til data som en operatør, dermed klarer de heller ikke å gjøre noe meningsfylt med dataene.