– Vårt inntrykk er at Finnmark er langt fremme på helseteknologi. Kommunene i regionen er samkjørte, og det er kun noen få kommuner som ikke er med, sier Jens-Harald Jenssen, direktør i Serit Eltele.
Serit Eltele har solgt helseteknologi til nordnorske kommuner for 25 millioner kroner hittil i 2020, men regner med å plusse på ytterligere 5 millioner innen årsskiftet.
Det koster stort sett mellom 800.000 og en million kroner pr. sykehusplass i året, det er med andre ord lett å regne hjem at en pasient heller kan bo hjemmeJens-Harald Jenssen, Serit Eltele
– Vi er ikke de eneste aktørene, men vi har en markedsandel på helseteknologi på nærmere 70 prosent, sier Jenssen.
Bruker smarthusteknologi
Serits helseteknologileveranser er basert på en plattform for digitale tjenester utviklet av oslobaserte Sensio. Teknologien, som opprinnelig ble utviklet for smarthus, brukes av Serit Eltele når de er med som underleverandørene på det nye omsorgssenteret i Alta med en anslått kostnad på 25 millioner kroner.
Jenssen og teamet hans er også med som leverandør på Alta kommunes nye coronasenter, da med løsninger som skal kutte ned behovet for at de ansatte fysisk må bevege seg inn på områder hvor de smittede befinner seg.
– Markedet vokser, særlig de kommende årene vil det være høy aktivitet. Den største utfordringen er å få teknologien spredt ut til kommunene, sier Jenssen.
Mange kommuner driver med småskala og er ekstremt fokusert på teknologi for å overvinne stordriftsfordelene man ser i de store byeneJens-Harald Jenssen, Serit Eltele
Helseteknologi skal først og fremst gi kommunene en mer effektiv drift og de som jobber i feltet en bedre jobbhverdag og større trygghet. I hjemmebasert omsorg legges det derfor opp til alt fra e-låser til medisindispensere der hjemmehjelpen varsles på mobilen om pasienten ikke tar medisinen.
– Mange kommuner driver med småskala og er ekstremt fokusert på teknologi for å overvinne stordriftsfordelene man ser i de store byene, sier Jenssen.
– Lett å regne hjem
Til syvende og siste er det kommuneadministrasjonen og rådmennene som bestemmer hvorvidt det skal satses på helseteknologi.
– Det koster stort sett mellom 800.000 og 1 million kroner pr. sykehusplass i året, det er med andre ord lett å regne hjem at en pasient heller kan bo hjemme, sier Jenssen, og fortsetter:
– Det spesielle med vår region er store avstander og spredt bosetning. Ofte er avstanden til nærmeste kommunesenter stor og helseteknologi letter arbeidshverdagen til helsearbeiderne og de slipper å kjøre milevis for å løse oppgaver teknologien kan ta seg av.
Geofencing, som i helsevesenet betyr at en alarm går dersom en pasient beveger seg utenfor et geografisk område, er noe som etterspørres i kommunene.
– Det har forekommet dødsfall med demente som går seg bort. Teknologien etterspørres av av pleiere ved at de føler økt grad av trygghet når den tas i bruk, sier Jenssen, og fortsetter:
– Det er også bra for de pårørende, da mange opplever at de eldre blir tatt bedre vare på. Samtidig er det viktig å tenke på at man gjør inngrep i en persons liv, så samtykkekompetanse og personvern er noe man må ta på alvor.
Atea-konkurrent
På nasjonalt nivå konkurrerer Serit med Atea, som også bruker Sensios plattform, i tillegg møter selskapet Hepro og Netnordic pluss en lang liste med mindre aktører. Jenssen anslår at Serit har en markedsandel på opp mot 70 prosent på helseteknologi i Finnmark.
Serit Eltele er et IT-selskapene under Serit-paraplyen, en gruppe bestående av ni enheter der alle sitter med en eierandel på 11 prosent. Jenssens team på helseteknologi består av 35 ansatte fordelt på Vadsø, Alta og utviklingsavdelingen i Molde.
– Hva slags helseteknologi kommer de neste årene?
– Det går mye på wearables, det vil si blodtrykksmålere og oksygenmåling. Vi ser at offentlige kunder etterspør standardprodukter med programvare som ikke låser dem til bestemte leverandører, sier Jenssen
Pasientvarsling er også en viktig del av Serits kompetanse, da som også driftsleverandør.
– De gamle løsningene der pasienten trekker i snora erstattes av Bluetooth-teknologi og der pleieren nærmest varsles via smarttelefonen. Det er avanserte systemer som til enhver tid vet hvor alle pleierne befinner seg, sier Jenssen.
