Sikret 1,5 milliarder til eiendom, datasentre og fiber

Bulk Infrastructure droppet børs da kanadiske BentallGreenOak forpliktet seg til å investere 1,5 milliarder kroner.

HENTER PENGER: Bulk Infrastructure får kanadiske XX inn på eiersiden. Fondet har forpliktet seg til å investere 1,5 milliarder kroner. Her største aksjonær og styreleder Peder Nærbø, konsernsjef Jon Gravråk og konserndirektør Torbjørn Moe. Foto: Bulk Infrastructure
Teknologi

Bulk Infrastructure var på full fart mot Oslo Børs denne måneden da det kanadiske PE-selskapet BentallGreenOak kom på banen.

Kanadierne forplikter seg nå til å investere 1,5 milliarder kroner i Bulk Infrastructure, og den første kapitalinnsprøytingen er ventet å skje på nyåret. 

Verdt milliarder

PE-selskapet, som er eiet av pensjonsgiganten Sun Life, blir minoritetsaksjonær i Bulk Infrastructure.

Det er en prising vi er fornøyd med. Den er betydelig høyere en emisjonen som ble gjennomført for to og et halvt år siden, da John Fredriksen og Geveran Trading kom inn på eiersiden, og den gjenspeiler forventet verdiskapning fremover
Jon Gravråk, Bulk Infrastructure

– Det var ikke en enkel beslutning å skifte spor, men da BentallGreenOak kom på banen med forpliktelser om å investere 1,5 milliarder kroner i vekstkapital valgte styret å gå videre med det alternativet, sier Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure.

Selskapene vil ikke si noe om verdien av Bulk Infrastructure, men etter det Finansavisen erfarer siktet selskapet mot en egenkapitalverdsettelse på i overkant av 4 milliarder kroner ved en notering.

– Det er en prising vi er fornøyd med. Den er betydelig høyere en emisjonen som ble gjennomført for to og et halvt år siden, da John Fredriksen og Geveran Trading kom inn på eiersiden, og den gjenspeiler også forventet verdiskapning fremover, sier Gravråk.

Fredriksen kontrollerer i dag 14,5 prosent av aksjene, men det er gründer Peder Nærbø som kontrollerer selskapet med en eierandel på like under 64 prosent gjennom Bulk Industrier.

Eksisterende eiere sier også at de vil putte mer penger i Bulk Infrastructure fremover.

Fra logistikk til mørk fiber

Selskapet har historisk investert i tomter og utviklet dem til moderne logistikk- og lagerbygg for kunder som Postens Bring, XXL og Nille.

1 AV 3 FORRETNINGSOMRÅDER: Bulk Infrastructure har historisk investert i tomter og utviklet dem til moderne logistikk- og lagerbygg for kunder som Postens Bring, XXL og Nille. Foto: Bulk Infrastructure

De seneste årene har datasentre og datakapasitet mellom land og byer, såkalt mørk fiber, blitt et satsningsområde med stort potensial, ifølge Gravråk.

Bulks tre virksomhetsområder opplever kraftig vekst. Det kommer av økt netthandel, økt behov for båndbredde og behov for datasentre som kan håndtere de enorme datamengdene som følger alt av skytjenester.

– Det er definitivt en sterk makrotrend som treffer oss nå.  En del prosjekter fremover vil kreve mye kapital om vi skal realisere de vekstambisjonene som foreligger, sier Gravråk.

Bulk forventer å investere rundt ti milliarder kroner de kommende fem årene opp mot kundekontrakter, ifølge Bulk-sjefen. Størsteparten vil være finansiering i obligasjoner og banklån, men det vil også være behov for ytterligere egenkapital.

Miljøproblemer

Bulk Infrastructure-gründer Peder Nærbø startet selskapet i 2006. Da var elendig luftkvalitet i Oslo et hett tema og mye oppmerksomhet rundt tungtransport som lagde lange køer og bidro til store mengder svevestøv med tomgangskjøring for å nå logistikknavet Alnabru. 

Nærbø mente løsningen var å tilrettelegge for og sette opp logistikkbygg langs E6 nord og syd for Oslo tett på motorveikryssene.

Datasenterindustrien dukket opp på radaren fordi det er en bransje som har store miljøutfordringer i dag og på lang sikt
Jon Gravråk, Bulk Infrastructure

– Bulk Infrastructure karret raskt til seg en ledende markedsposisjon innen lager- logistikk- og industri, og problemet er i dag kraftig redusert, sier Gravråk, og fortsetter:

– Datasenterindustrien dukket opp på radaren fordi det er en bransje som har store miljøutfordringer i dag og på lang sikt, og Nærbø så en mulighet til å løse et enda større miljøproblem med de egenskapene Norge har innen vannkraft.

Bulk Infrastructure selger seg nå inn som en datasenterleverandør som kan levere fasiliteter med fornybar energi og lave strømkostnader i land med stabile politiske rammebetingelser.

Hittil har et større, ikke navngitt, internasjonalt konsern flyttet serverne inn hos Bulk Infrastructure, det samme har selskaper som Telenor Maritim, Aker BP og BaneNor, til sammen rundt 70 kunder.

– Geografisk ligger alt til rette for at datasenterindustrien kan bli storindustri i Norge og Norden. Det skyldes ikke minst at vi med et nordisk utgangspunkt kan bidra til å løse et internasjonalt klimaproblem, sier Gravråk.

Konsernsjefen peker på et scenario der 10 prosent av energiproduksjonen i verden vil gå til datasentre i løpet av få år, og at bransjen vil kunne stå bak 6 prosent av klimautslippene i verden. Det er tre ganger det luftfartsindustrien sto for før Covid-19-utbruddet, ifølge Bulk-sjefen.

– Det voldsomme kraftforbruket i datasentre utgjør et kjempeproblem for miljøet dersom man ikke anvender fornybar energi, sier Gravråk.

Kapret Amazon

Selskaper med bakgrunn fra logistikk og industrieiendom, som utviklet seg til å bli store på datasentre, er en utvikling man har sett i USA. Disse selskapene prises i dag til svært høye multipler, ifølge Gravråk

– Da vi begynte å investere i datasentre innså vi samtidig at det var et behov for direkte fiberlinjer mellom Norge og Europa samt Norge og USA, hvis datasentre skulle bli storindustri i Norge, sier han.

– Nærbø nektet å godta at et nytt transatlantisk system mellom Norden og USA ikke skulle komme til Norge, så han klarte å overbevise Facebook og Google om at Bulk Infrastructure skulle være med som bygger og eier i Havfrue-kabelen.

Det ledet til at Norge for første gang får en direktelinje til USA, mens Bulk i tillegg, sammen med BaneNor, kobler sammen Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand i en ring av mørk fiber.

Kapasiteten i den transatlantiske kabelen jobber selskapet nå med å selge, og her har blant annet Amazon blitt kunde av Bulk.

Enorm skalering

Bulk Infrastructure sitter på store tomteverdier. I fjor var driftsinntektene i konsernet 271 millioner, mens resultat før skatt endte på 37 millioner, ned fra 62 millioner året kroner i 2018.

– De historiske resultatene handler for det meste om lager-, logistikk- og industrieiendom. Den kommersielle satsingen på fiber og datasenter har vi skrudd på først den senere tid, sier Gravråk.

SER STORE MULIGHETER I DATASENTRE: Bulk Infrastructure har ambisjoner om å klare èn milliard kroner i omsetning fra datasentre i løpet av fem år. Foto: Bulk Infrastructure

Bulk Infrastructure begynte å investere i datasenter og fiber for seks år siden, men det er først i 2019 selskapet har gitt gass på kommersialiseringen. Mens konkurrerende selskaper i Norge startet med å betjene lokale kunder, har Bulk i større grad valgt å satse mot internasjonale aktører fra starten av og åpnet salgskontor i London i fjor.

–Sammen med andre norske aktører er Bulk med på å skape en ny og fremtidsrettet industri i Norge. Vi er formet for å tenke stort og har lagt opp til en infrastruktur som kan skalere enormt i takt med industriveksten fremover, sier Gravråk.

Milliarden i 2025

I presentasjonene Bulk Infrastructure nå legger frem for potensielle investorer, estimerer selskapet at de skal klare å selge datasenterkapasitet tilsvarende 80 megawatt i deres femårsplan.

– 80 megawatt tilsvarer repeterende inntekter på cirka en milliard kroner, men selskapet er rigget for å skalere opptil tusen megawatt med de eiendommene vi sitter på, sier Gravråk.

Bulk Infrastructure har foreløpig etablert datasentre på tre strategiske steder. Det ene er Esbjerg i Danmark hvor Havfrue-kabelen kommer i land fra USA, det andre er Schibsteds gamle trykkeri i Groruddalen, nå Oslo Internet Exchange, som geografisk ligger akkurat der fiberkablene til internettrafikken mellom Norge og resten av verden har gått før de nye sjøkablene ble lagt.

I tillegg har selskapet etablert et enormt datasenterområde i Vennesla utenfor Kristiansand der også den norske forbindelsen til Havfrue-kabelen kommer inn.

– Vi lette hele veien fra Lindesnes til Varanger i nord, og endte opp i Vennesla. Her regulerte vi tomter på til sammen tre kvadratkilometer tett opptil en av Europas største trafostasjoner som håndterer mye av et fornybar kraftoverskudd på opptil ti terrawatt timer i Sør-Norge. Det betyr blant annet stabile strømleveranser og lave strømpriser, sier Gravråk.

– Hittil har vi bygget ut de første fem prosentene med tre databygg, men hele området kan dekke et behov som tilsvarer det Europeiske behovet i mange år, sier Gravråk.

Bulk Infrastructure tror de kan klare en EBITDA-margin på 50 prosent på sikt i datasentervirksomheten, det er her de mer modne, utenlandske selskapene ligger.

– Det er vanskelig å predikere størrelsene på kontraktene, men vi jobber systematisk med nye kundemuligheter fra vårt internasjonale team i London. Enkeltkontrakter kan komme opp i 10, 20 og 50 megawattklassen. Det skjer hele tiden store endringer i teknologibransjen og de nye aktørene som dukker opp har ikke alltid tid til å vente i fem år med å sette opp et datasenter i egen regi, sier Gravråk.

Bulk Infrastructure

  • Startet av Peder Nærbø i 2006.
  • Selskapet har historisk investert i tomter og utviklet dem til moderne logistikk- og lagerbygg for kunder som Postens Bring, XXL og Nille.
  • Bulk Infrastructure begynte å investere i datasenter og fiber for seks år siden, men det er først i 2019 selskapet har gitt gass på kommersialiseringen.
  • Sommeren 2018 gikk John Fredriksen inn på eiersiden og kjøpte 14,5 prosent av aksjene.

BentallGreenOak

  • Kanadisk investor innenfor eiendom med rundt 50 milliarder dollar i eiendeler under forvaltning.
  • PE-selskapet har investert i kontorlokaler, logistikk, boligprosjekter og detaljhandel over hele verden.
  • Er en del av SLC Management, som er de institusjonelle alternativene og tradisjonell kapitalforvaltningsvirksomheten til Sun Life.