Milliardær på kloakkslam

Per Lillebø overtok Cambi for 20 millioner kroner i 1992. Nå går selskapet på børs, og nå er verdien av Cambi aksjene nesten 1,4 milliarder.

– ENORMT VEKSTPOTENSIAL: – Vekstpotensialet er voldsomt. Vi har identifisert 3.000 byer i verden som ville hatt fordel av å benytte vårt utstyr, sier gründer Per Lillebø (til venstre). Til høyre adm. direktør Eirik Fadnes. Foto: Cambi
Teknologi

 

– Vi produserer både metangass og et jordprodukt fra kloakkslam. Det bidrar ikke bare til å redusere klimatrusselen, men også til å forbedre kvaliteten på jordbruksjord. Jeg har faktisk vanskelig for å finne noe bedre eksempel på ESG-selskaper på Oslo Børs enn Cambi, sier Per Lillebø, gründer i Cambi.

Råmaterialet Cambi er prosesserer er uappetittlig, men både forretningsideen og veksten kan falle i smak hos investorer på Oslo Børs som jakter nye kjøpsmuligheter innenfor miljø og bærekraft.

Fra og med tirsdag 9. februar skal Cambi-aksjen handles på Oslo Børs, nærmere bestemt Euronext Growth.

Vi har velutviklet teknologi, en forretningsmodell som fungerer, og vi betjener 100 millioner mennesker
Per Lillebø, Cambi

Emisjonskursen er satt til 14,40 kroner. Det priser selskapet til 2 milliarder kroner før emisjon og 2,3 milliarder kroner post money.

Kjøpte for 20 millioner kroner

Det er snart 30 år siden Lillebø gikk inn i Cambi, og de tre tiårene har gjort ham til en holden mann.

Lillebø startet innenfor tradisjonell olje, men tok i 1992 steget over til menneskeskapt gass.

Da kjøpte han Cambi for 20 millioner kroner i 1992, som hadde tjent på salget av Pemco og Norwegian Oil Trading.

Nå sitter han på 68,5 prosent av aksjene i Cambi. Basert på emisjonskursen og verdsettingen pre money er det aksjer til en markedsverdi på 1,37 milliarder kroner.

LUKTFRITT: Cambi-anleggene prosesserer slammet med høyt trykk og på 165 grader celsius, og de avgir ikke lukt til nærmiljøet. Foto: Cambi

Den posten alene kvalifiserer ham til tittelen som landets 253. rikeste person på Kapital 400-listen, i hvert fall om man forutsetter at alle andre formuer står stille.

Verdivurderingen på 2 milliarder kroner er en byks oppover sammenlignet med en transaksjon for fem år siden.

I 2016 ble en andel på 26,8 prosent solgt fra investeringsselskapet Mallin til Awilhelmsen Capital. Da kom aksjeposten inn i Awilhelmsen-balansen med en verdi på 85 millioner kroner. Det priset selskapet til 317 millioner kroner, noe som i sin tur verdsatte Lillebøs Cambi-aksjer til 217 millioner kroner.

Jobber i 23 land

I dag har selskapet drøyt 70 referanseanlegg i drift eller under bygging i 23 land, og på tampen av 2020 fikk Cambi inn nye bestillinger fra både Storbritannia, USA, Ukraina og Hongkong.

Teknologien ble utviklet ved skogsamvirket Glommen Skog, og på 1990-tallet kom de første leveransene til kunder utenfor Norge. Da var Danmark og London først ute.

– Vi er et selskap som har holdt på en stund. Vi har velutviklet teknologi, en forretningsmodell som fungerer, og vi betjener 100 millioner mennesker med anleggene våre, sier Lillebø.

I forbindelse med transaksjonen henter selskapet 302 millioner kroner i ny kapital. I tillegg selger Awilhelmsen aksjer, slik at det totalt skal plasseres aksjer for 415 millioner.

To cornerstone-investorer har allerede tegnet seg i emisjonsrunden. DNB Asset Management går inn med 80 millioner kroner, mens Handelsbanken Fonder går inn med 40 millioner kroner.

Gründer selger seg ikke ned

I dag er Cortex og Awilhelmsen Capital Holdings de to største eierne i Cambi.

Cortex er holdingselskapet til Per Lillebø, mens Awilhelmsen eies av Arne Wilhelmsen-familien.

– Awilhelmsen selger seg litt ned for å imøtekomme børsens krav om fri flyt i aksjen, mens mitt selskap ikke selger noe. Etter emisjonen vil 20 prosent være fri flyt-aksjer, sier Lillebø.

Awilhelmsen Capital Holdings, til daglig omtalt som AWC, er et selskap i Awilhelmsen-gruppen. Utover investeringen i Cambi eier AWC også investeringer i DIPS, Indico, Protector Forsikring og Trysilhus.

Awilhelmsen-gruppen eies av Arne Wilhelmsen-familien.

Satser mot internasjonale investorer

– En av grunnene til at vi henter frisk kapital, er at vi planlegger å ta en større rolle i driftsfasen, gjennom privatfinansierte prosjekter. Det er mer kapitalkrevende enn rene teknologisalg, sier adm. direktør Eirik Fadnes.

For øvrig er tanken med børsnoteringen er å gi Ola og Kari Nordmann en mulighet til å delta som eiere i Cambi, i tillegg til internasjonale investorer.

– Vi har en stor internasjonal kontaktflate i dag gjennom kundenettverket vårt. Blant kundene våre er vi kjent i markeder helt fra USA til Sør-Korea. I tillegg jobber vår tilrettelegger DNB aktivt overfor internasjonale investorer, sier Lillebø.

Finansavisen har tidligere omtalt resultatene for 2019, som ga et underskudd.

Ifølge Fadnes er imidlertid resultatene over på plussiden i år. Prognosen for 2020 lyder på rundt 370 millioner kroner i omsetning og et driftsresultat på rundt 15 millioner kroner.

– Verdensledende innenfor vårt felt

– Hvilke problemer står Cambi overfor nå?

– Det vesentlige er å ha en effektiv salgsorganisasjon. Allerede før pandemien hadde vi digitale brukerforum og webinarer, og det har vi intensivert, blant annet ved å få inn fornøyde kunder som ambassadører. Teknisk må vi beholde posisjonen som verdensledende innenfor vårt felt, svarer Lillebø.

FRA BORD TIL DO TIL JORD: Blomsterjord fra Cambi. Foto: Cambi

Omsetningen kommer i hovedsak fra salg av fysisk prosesseringsutstyr, som stort sett produseres ved selskapets egen fabrikk utenfor Manchester.

Cambi

(Mill. kr)2020 (prognose)2019
Driftsinntekter370280,6
Driftsresultat15−5,7
Resultat før skatt-−18,8
Årsresultat-−17,0

Eiere (før transaksjonen): Per Audun Lillebø (68,5 %), Awilhelmsen Capital Holdings (27,4 %), andre (4,2 %).

Sluttkundene er i sin tur kommunale renseanlegg.

HAR SOLGT TIL 23 LAND: Cambi-anlegg i Singapore. Foto: Cambi

– Vekstpotensialet er voldsomt. Vi har identifisert 3.000 byer i verden som ville hatt fordel av å benytte vårt utstyr. Produktene våre er standardiserte, og vi er veldig skalérbare i den forstand at vi kan trappe opp produksjonen ved behov og frakte de modulbaserte anleggene ut fra Storbritannia, sier Lillebø.