– Det er en grunn til at all kryptovaluta er anonym

Har kryptovaluta en fremtid eller er det bare en spekulasjonsobjekt? Ekspertene er fortsatt delte om årets mest omtalte aktiva.

Publisert 20. okt. 2021 kl. 08.19
Oppdatert 30. okt. 2021 klokken 09.58
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1029 ord
EKSPERTER: Kari Due-Andresen, Oskar Åslund (i midten) og Tom Staavi (t.h.) diskuterer kryptovaluta under Investordagene 2021. Foto: Iván Kverme

Kryptovaluta har vært en av de store snakkisene i finansverden i hele år, men den bitcoin-prisen som steg til himmels, falt ned igjen og nå er vei mot en ny topp. 

Under Investordagene 2021 møtes derfor Lasse Meholm fra EY Tax & Law som ordstyrer til debatt med Kari Due-Andresen fra Akershus Eiendom, Tom Staavi fra Finans Norge og Oskar Åslund fra krypto-hedgefondet AK Jensen Group. 

null

Nesten 13.000 kryptovalutaer

– Jeg vil gjerne begynne med alle kryptovalutaene der ute. 12.800 ett eller annet på Coinmarketcap, og cirka seks og et halvtusen av dem har verdi. Alle disse kryptovalutene som er der, pluss private coins og hva det måtte være. Har det en fremtid? Er det en investeringsmulighet eller er det spam, spør Meholm panelet. 

– Jeg tror ikke alle kommer til å overleve, men en del kommer til å overleve lenge. Og etter hvert kommer kryptovalutene til å få solid konkurranse fra digitale penger fra sentralbanker, sier Due-Andresen, som legger til at det også handler om teknologien bak disse digitale valutaene: Hva de skal brukes til, hvor sikkert det og om de overlever i en ny verden med strammere reguleringer? 

– Jeg er enig med Kari. Når man hører på sentralbankene, så snakker jo alle om programmerbare penger og payments. Så de har jo tenkt til å ta en del av det cruxet som er med digital valuta og legge det under statelig kontroll. Den konkurransen blir veldig spennende, sier Staavi og legger til: 

– Og så blir det spennende når regulatorene faktisk legger et tyngre avtrykk på kryptoverden. Bankene står og klør seg i hodet og lurer på hva de skal gjøre. På den ene siden ønsker man å hjelpe kundene sine, men Finanstilsynet står klare til å gi ut bøter i 100-millionersklassen hvis man ikke har gjort en god nok jobb. Da blir man fort forsiktig.

Bankene står og klør seg i hodet og lurer på hva de skal gjøre
Tom Staavi

– Hva tror du, Oskar, om det enorme antall muligheter, spør Meholm.

– En av grunnen til at vi stiller spørsmålet er at vi tror kryptovaluta bare er valuta. Det er mer en det. Det er en digital aktiva. Har vi plass for mange digitale aktiva? Absolutt. Har vi plass til ti tusen digitale valuter som bare er for betaling? Nei. Det har vi sikkert ikke, sier Åslund. 

– Du har valutaer som fungerer som lokal valuta innenfor et økosystem. Men i stedet for å se på det som en aksje i et selskap er det mer som en aksje i en open source-infrastruktur. Og finnes det plass for mange open source-infrastruktur? Ja det gjør det. Det finnes mye shitcoins, men det kommer definitivt nye prosjekter også. Det er ikke sånn at det bare kommer til å stå igjen én vinner av dette, sier han videre. 

Uregulert marked

– Hvor tror du vi er på vei, spør Meholm. 

– Dette er en veldig tidlig fase. Det er mye å gjøre. Det er vanskelig for store seriøse institusjonelle aktører å gå tungt inn i dette her for det er så uregulert. Men jeg tror de som overlever i dette miljøet er de som tåler den reguleringen som kommer, noe som vil være bra for allmenn utbredelse og bruk. Da blir det sikrere og mer forutsigbart for alle og enhver, sier Due-Andresen. 

Det er vanskelig for store seriøse institusjonelle aktører å gå tungt inn i dette her for det er så uregulert
Kari Due-Andresen

– Markedet ønsker jo at det skal bli regulert, sier Meholm.

– Det er en fordel for alle at dette er regulert. Men hvordan skal man regulere noe som er autonomt, spør Staavi.

– Det er problemet, for det skjønner ikke regulatoren selv. Men de må komme på banen akkurat som kryptomiljøet. For dette er århundrets mulighet. Alt er laget nå. Nå står folk og venter på at institusjonene skal komme inn. For det er da det tar av. Men for at de skal komme på inn, må reguleringene på plass først, sier Åslund. 

– Noen kommer til å prøve å lage et uregulert alternativ, men når det finnes et regulert alternativ kommer folk til å velge med det. For man vil rett og slett ikke blande seg med de andre, fortsetter han. 

– Det kommer til å komme reguleringer. Det er jeg helt sikker på. Og så tror jeg også sentralbankenes digitale valuter kommer til å konkurrere ut en del av disse. For hvis det eneste du egentlig er interessert i er en trygg, rask, effektiv og billig betalingsmåte, så kunne vi brukt denne teknologien, sier Due-Andresen. 

Viktig anonymitet

– Men det finnes en grunn til at all kryptovaluta er anonym. For den er ekstrem sporbar. Alle transaksjoner er åpne for alle å se. Hvis du kombinerer det med at du vet nøyaktig hvem det er som er bak hver wallet, da kan du spore hvem som helst og hva de har gjort, hvor mye de har. Det blir jo en regulators våte drøm: Å vite nøyaktig alt som skjer hele tiden, sier Åslund.

– Men er ikke det skremmende for kryptoverden også, spør Staavi Åslund.

– Jo, det er kjempeskremmende. Det er derfor folk vil holde på anonymiteten. Det er nærmest hjørnestenen i dette. Så hvis regulator ikke ser risikoen med å kombinere sporbarheten i blockchain med identitetskrav, sånn at alle må vise hvem de er... Hvis du kombinerer begge to, så er du nesten i «1984», svarer Åslund. 

Hvis du kombinerer begge to, så er du nesten i «1984»
Oskar Åslund

– Vestlige sentralbanker forstår det! EU som holder på å utvikle sin egen digitale pengeenhet, har gjort en undersøkelse blant borgerne om bruk av en digitial valuta. Og noe av det som kom høyest på listen var nettopp anonymitet. Du skal kunne bruke det som du bruker vanlige kontanter. Det er det folk ønsker. Det kommer vestlige sentralbanker til å etterleve så langt som det er mulig. I Kina for eksempel ville jeg tenkt at nettopp det at man kan spore folk, er en fantastisk ting som gjøre det enda lettere med denne nye valutaen, sier Due-Andresen.

T: Dette er jo grunnen til at vi har banker. En tillitsskapende mellommann, sier Staavi som representerer hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge.