<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Fusjonshavari i Malaysia

Summetonen mellom Telenors datterselskap Digi og Axiata er død. Forklaringen fra partene er «komplekse» uenigheter. 

    Publisert 6. sep. 2019 kl. 20.05
    Oppdatert 8. sep. 2019 klokken 20.57
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 701 ord
    AVLYSER FUSJONEN: Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor har avsluttet forsøket på å samle 300 millioner asiatiske kunder i et felles selskap med Axiata i Malaysia.  Foto: Anders Horntvedt

    I mai annonserte Telenor at det var i fremskredende samtaler med det asiatiske selskapet Axiata om å danne en ledende og diversifisert asiatisk telekomoperatør. 

    Skulle fusjonen ha blitt fullført ville fellesselskapet hatt virksomhet i ni land og hatt til sammen nærmere 300 millioner kunder. I tillegg ville selskapene sitte med omtrent 60.000 mobiltårn. Men fredag morgen kom en kort, og kryptisk, beskjed fra Telenor hvor de legger på røret med hverandre. 

    – På grunn av noen kompleksiteter relatert til den mulige sammenslåingen, er partene blitt enige om å avslutte samtalene, skrev Telenor i meldingen, og opplyste om at det ikke ville gis ytterligere kommentarer.

    Aldri garantert for fusjonen

    Kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i Telenor velger allikevel å komme med en kort kommentar: 

    – Siden vi gikk ut med informasjon om diskusjonene med Axiata i mai har begge selskapene jobbet hardt for å komme til avtale i løpet av tredje kvartal i år. Vi har hele tiden sagt at det ikke er noen garanti for at disse diskusjonene vil føre frem til en slik avtale, sier hun, og fortsetter:

    – Den mulige sammenslåingen var kompleks og grunnet utfordringer vi ikke har kommet i mål med, besluttet selskapene å avslutte diskusjonene, sier Knudsen til Finansavisen.

    TAUS: Kommunikasjonssjef Hanne Knudsen i Telenor. FOTO: Telenor

    Optimistiske utlendinger 

    Telekomanalytiker Frank Maaø i DNB Markets har fulgt Telenor i en årrekke. Maaø tror både selskapene samt aksjonærene på begge sider åpenbart er skuffet over at avtalen falt i fisk.

    – Jeg tror optimismen rundt at dette skulle lande, særlig blant enkelte utenlandske investorer, hadde løpt litt løpsk, sier han, og sikter til kursoppgangen siden annonseringen den 6. mai i år.

    Samme dag som fusjonsplanene ble offentliggjort steg aksjekursen nesten fem prosent, og avsluttet dagen på 178,05 kroner. I perioden etter steg aksjekursen til over 190 kroner, før den fredag falt 3,43 prosent fra 185,4 til 179,05 på høyt volum.

    – Kursfallet de siste to dagene etter at spekulasjonene i malaysiske medier begynte på torsdag er omtrent på linje med sannsynlighetsvektet verdi av synergiene på 9-10 kroner pr. aksje som vi har lagt til grunn i vår verdivurdering, sier Maaø.

    Politisk utfordrende 

    DNB Markets tror mange muligens har latt seg blende av det sterke industrielle rasjonalet med synergier på tre nivåer:

    – En tiltrengt politisk sammenslåing i Malaysia, større skala og bedret effektivitet i Asia for øvrig, sier Maaø, og nevner også en mulig børsnotering av tårnvirksomheten, som er «svært hot om dagen». 

    Meglerhuset mener det er lett å glemme at det snakkes om virksomhet i fjorten land, som er blant verdens mest politisk, operasjonelt og ESG-messig krevende å drive virksomhet i.

    – Det vi vet, basert på uttalelser fra Axiata, er at due diligencen har tatt omtrent dobbelt så lang tid som det opprinnelige målet, sier Maaø, og fortsetter: 

    NY RUNDE? Analytiker Frank Maaø i DNB Markets. FOTO: Olav Gram Degnes

    – Om det er som lokale medier i Asia har antydet, at det var krav om at Malaysia-selskapet måtte ledes av malaysiere, eller om det var tematikk rundt Norges holdninger til palmeolje som bidro til vrangvilje rundt saken, eller om det ble funnet ting i due diligence-prosessen som ble vanskelige å komme rundt, det vet vi ikke.

    – Det vi imidlertid vet er at Malaysia og Indonesia, som til sammen står for 84 prosent av verdens palmeoljeproduksjon, nylig har gjort felles front mot EUs anti-palmeoljekampanje og vurderer rettslige tiltak mot EU. Vi vet også at malaysiske handelsutsendinger har uttalt at Norges negative holdning til palmeolje ville få negative konsekvenser for handelsforholdet mellom de to landene. Dermed skal vi ikke utelukke at slike politiske faktorer kan ha medvirket til at det ble vanskelig å få fusjonskabalen til å gå opp, sier han.

    New wrapping 

    Ryktene om at fusjonen strandet startet i lokale medier for en stund siden, hvor visstnok selv statsministeren i Malaysia har vært involvert. Problemer skal ha vært hvilket selskap som får inn konsernsjefen, hvor hovedkontoret skal ligge, eierandelen (i mai opplyste Telenor om en eierbrøk på 56,5 prosent, i Telenors favør), mulig nedbemanning lokalt i Malaysia samt palmeolje-problematikken.
    Selv om lyset later til å være slukket mellom partene, minner Maaø i DNB Markets om følgende: 

    – Det som virker sannsynlig er at dette ikke er det siste vi kommer til å høre fra Axiata og Telenor om sammenslåinger og samarbeid, men da fortrinnsvis noe frem i tid og i en annen form.