Ved inngangen til 2. kvartal i år var det registrert 13.423 London-drosjer i trafikk i den britiske hovedstaden. Man må tilbake til 1983 for å finne et lavere antall operative drosjer i verdensmetropolen, viser statistikk fra Department for Transport (DfT).
Fallet i antall aktive drosjer er 29,5 prosent det siste året eller nesten 5.600 drosjer. Og det er coronaviruset som får hovedskylden for tilbakegangen.
Passasjerene forsvant
Da viruset rammet de britiske øyer i fjor, forduftet tilreisende turister og forretningsfolk.
Mange som har kontorjobber i London, og som praier en drosje på gaten når de skal til og fra møter, installerte seg heller på hjemmekontor og gjennomførte møtene over tjenester som Teams og Zoom.
En del sjåfører sluttet også å kjøre i frykt for å bli smittet med den dødelige sykdommen av passasjerer.
Mental påkjenning
En dem som har fortsatt å kjøre, tross smittefrykt, er 53 år gamle Barry Ivens. Han har kjørt de legendariske bilene i London i 25 år.
Han forteller til nyhetsbyrået AFP at han aldri tidligere har opplevd dårligere tider, og at situasjonen ikke bare går utover hans og andre sjåførers privatøkonomi. Situasjonen er også en stor mental påkjenning.
Men Ivens gir seg ikke, og forteller at trafikken har tatt seg litt opp igjen den siste tiden. Han håper det ikke tar for lang tid før ting er som normalt igjen.
Drosjekirkegårder
Også antall sjåfører med lisens til å kjøre London-drosjer har falt det siste året, men ikke like mye som antall drosjer som er tatt ut av trafikk.
Man kan nemlig beholde lisensen en periode, selv om man ikke kjører aktivt. Nedgangen i antall lisensierte sjåfører er fra 22.400 til 20.800.
Mange som har lisens til å kjøre, eier ikke en egen bil, men leier en bil eller er ansatt for å kjøre for eiere. Slik får man utnyttet mulig timer per døgn.
Som en følge av at mange London-drosjer har parkert det siste året, så har det hopet seg opp med ubrukte biler på parkeringsplasser og jorder utenfor hovedstaden.
Den eneste produsenten av London-drosjene har også merket konsekvensene av coronaviruset, ved at salget av nye drosjer nærmest har stanset helt opp.
Få støttetiltak
Nå er det ikke bare de kjente London-drosjene som har forsvunnet.
I Storbritannia har man to drosjesystemer. Biler som kan plukke opp passasjerer på gaten og de man bare kan bestille på telefon eller via en app, eller fra egne holdeplasser utenfor bysentrum.
I sistnevnte kategori finner man mange flere drosjer og sjåfører. Fallet i antall radiodrosjer har falt fra 95.400 i april i fjor til 77.000 på samme tid i år.
Drosjenæringen er kritisk til myndighetenes behandling av sjåførene det siste året. Det er nemlig få målrettede økonomiske støttetiltak som er tilbudt eiere og sjåfører av de kjente London-drosjene.
De har på et vis falt mellom to stoler, siden de på den ene siden er selvstendige næringsdrivende, men også har et monopol på sin virksomhet gjennom en offentlig lisensordning.
Mangeårig utdanning
En sjåfør som kjører en London-drosje, kan ta seg bedre betalt enn andre drosjesjåfører. Men kravet for å få lisens til å kjøre slike drosjer er strengt.
En sjåfør må kunne finne frem i London uten å bruke kart, noe som vil si at de må huske nærmere 25.000 gater, veier, kvartaler og områder i storbyen.
Noen ganger oppgir passasjerer også kun et landemerke eller en bestemt bygning, uten å si gateadressen. Da må sjåføren også finne frem, og det er over 20.000 av dem.
Det sies at en London-drosjesjåfør trenger to til fire år med opplæring før man klarer de vanskelige testene som må bestås. I tillegg kreves det plettfri vandel.
Den ekstreme evnen til drosjesjåførene har for øvrig fascinert hjerneforskere i mange land. De har studert sjåførenes utrolig egenskaper med å huske Londons mange gater, steder og bygninger.
