Nilsen er én av 4000 nordmenn som tar høyere utdanning i Storbritannia. Selv om EU-spørsmålet ikke vil få følger for bachelorstudiene hennes ved London College of Communication, har hun endret framtidsplanene sine.
– Brexit gir meg vondt i magen, sier Nilsen til NTB foran det skjebnesvangre parlamentsvalget torsdag.
– Jeg kom til London med store ambisjoner om å forbli her. Nå har jeg ikke like lyst lenger, legger hun til i adventshektiske Brick Lane.
For det første er Nilsen lei usikkerheten som hersker snart fire år etter at britene stemte for å forlate unionen. For det andre misliker hun den «kulturelle og filosofiske» atmosfæren.
– Intet menneske er en øy, sier hun som erklært globaliseringstilhenger.
– Vi er den første generasjonen som har privilegiet av å forholde oss til hele verden, og så skal vi liksom si «nei, vi gidder ikke mer»? Det synes jeg er kjempetrist.
Føler ubehag
I partilederduellen med Labour-leder Jeremy Corbyn fredag gjentok statsminister Boris Johnson sitt kjente slagord om å få brexit unnagjort. Ferske meningsmålinger tyder på at han og De konservative vil sanke rundt 44 prosent av stemmene, mot Labours 32 og Liberaldemokratenes 13.
ANSA, organisasjonen for utenlandsstudenter, bedyrer at norske studenters rettigheter vil bli ivaretatt, uansett parlamentets sammensetning og hvordan utmeldelsesprosessen blir. Men heller ikke Alexandria Marie Elboe Gogstad (21) – som studerer politisk økonomi ved King’s College – tror den britiske karrieren blir særlig lang.
– Det er en overraskende stor kulturell del av dette som er ubehagelig for en innvandrer. For vi er jo innvandrere i London, sier hun til NTB.
Polarisert
– Både i samfunnsdebatten og på skolen opplever vi en mer polarisert debatt. Det snakkes om «oss engelskmenn» versus «alle andre». Også jeg hadde planer om å jobbe her, men synes det appellerer mindre i dag. Jeg er mer fristet til å dra tilbake til Norge.
Når det er sagt, håper Gogstad at toryene oppnår rent flertall i valget.
– Dermed kan de få Storbritannia ut av EU i januar. Da vil iallfall mye av usikkerheten være over, fordi de har en løsning for at noe som faktisk er demokratisk bestemt, skal skje.
Dobbel sikring
Ifølge ANSA-president Hanna Flood vil de praktiske konsekvensene bli forskjellige avhengig av om det skjer med eller uten den famøse skilsmisseavtalen. Men det skal være full anledning til å utdanne seg i Storbritannia likevel.
– Det er systemer på plass for å sikre norske studenters rettigheter i begge tilfeller, sier Flood til NTB.
– Og Statens lånekasse vil fortsatt gi støtte til godkjente utdanninger. Det som derimot kan bli annerledes etter brexit, handler om yrker som krever spesiell autorisering innad i EU og EØS.
Var forberedt
Lotte Westfal-Larsen Prytz (19) ankom London i oktober for å studere juss ved King’s. I motsetning til allerede etablerte Nilsen og Gogstad visste hun nøyaktig hvilken politisk ekstremhøst hun gikk til.
– Jeg var forberedt, har sklidd inn i det og ligger og flyter. Det som skjer, det skjer. Jeg tror ikke det vil påvirke oss så mye, sier hun. Prytz er mest urolig for hva den svake kronen.
– Det er den de fleste av oss tenker på nå, sier hun.
– Men jeg hadde lyst til å studere i utlandet og syntes England var naturlig. Jeg tenker som så at Norge ikke er med i EU, og at Storbritannia vil finne lignende ordninger. Jeg velger å se lyst på det og tror det skal gå greit.
(©NTB)
