Tøffe tak i vente på EU-toppmøte om budsjett

Forslaget er omtalt om «uakseptabelt», og diskusjonene spås å bli tøffe og svært vanskelige. Nå samles EU-landenes ledere til ekstraordinært budsjettmøte.

Charles Michel (t.h.) har mange han må overbevise dersom det skal bli noen budsjettavtale på det ekstraordinære toppmøtet som starter torsdag ettermiddag. Sveriges statsminister Stefan Löfven er blant dem som ikke er imponert over forslaget EU-presidenten har lagt fram. Arkivfoto: NTB scanpix
Utenriks

Stats- og regjeringssjefene som kommer til Brussel torsdag, vet ikke engang hvor lenge de skal være i byen. I EU-rådets møtekalender er det bare satt av én dag, mens president Charles Michel skrev i invitasjonen at møtet starter torsdag – han sa ikke noe om når det slutter.

Kollektivselskapet i den belgiske hovedstaden har for øvrig lagt om bussrutene rundt EU-kvartalet til og med lørdag.

Små desimaler – store beløp

Det er ikke småtteri det skal forhandles om, og avstanden er foreløpig stor. Langtidsbudsjettet legger rammen for hva EU kan bruke i de neste sju årene. Grovt sett vil landene som er netto bidragsytere, ha et lite budsjett, mens de som får mest igjen, gjerne ser at det blir større.

Det siste forslaget tilsvarer 1,074 prosent av medlemslandenes brutto nasjonalinntekt (BNI), noe mindre enn kommisjonens ønske på 1,1 prosent. Den såkalte nøysomme kvartetten – Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike – mener 1 prosent av BNI er tilstrekkelig.

Totalt er budsjettet på nesten 1.100 milliarder euro fordelt på sju år, så selv små desimaler utgjør store beløp.

Svenskene har kalt Michels forslag «uakseptabelt», en betegnelse som også ble brukt av Tysklands finansminister Olaf Scholz.

Italias statsminister Giuseppe Conte sluttet seg onsdag til dem som mener forslaget ikke holder mål. Heller ikke hans portugisiske kollega Antonio Costa vil stemme for.

Rabatter i spill

Statsministrene i Sverige og Tyskland krever også at de får beholde rabattene de har på «EU-kontingenten». Også Danmark og Nederland har rabatter som står i fare. Britene hadde det desidert største prisavslaget, og mange synes brexit er en god anledning til å skrote hele rabattordningen.

Som netto bidragsytere etterlater britene seg også et gap på 10–12 milliarder euro per år i budsjettet.

Michel har foreslått å endre rabattene og gjøre dem «degressive». Om det innebærer at de skal avta over tid eller avvikles helt, er ikke klart.

Tradisjonelt eller moderne

I tillegg til størrelsen på budsjettet, er det også uenighet om fordelingen. Landbruk og utjevning av regionale forskjeller står hver for rundt en tredel av EUs pengebruk.

Flere har tatt til orde for å kutte i de to sistnevnte og modernisere budsjettet, det vil si bruke mer på områder som klima, miljø, forskning, sikkerhet og migrasjon.

Nylig gikk 15 land sammen og krevde at utjevningsmidlene fortsetter på samme nivå som før, og at penger til klimaomstilling og EUs «grønne giv» må komme i tillegg.

Påvirker Norge

Når en avtale er klar – enten det blir denne helgen eller senere i år – vil resultatet påvirke hvor mye Norge skal betale for de EU-programmene vi deltar i, først og fremst innen forskning og utdanning. Vårt bidrag er en andel basert på størrelsesforholdet mellom Norges økonomi og EUs økonomi.

Når medlemslandene er blitt enige, må de også få med seg EU-parlamentet, men også der får Michel en kald skulder.

– Forslaget er langt unna det parlamentet og borgerne forventer, heter det i en uttalelse fra forsamlingens forhandlere.

(© NTB)

Nyheter
Utenriks