Klart for rettsmøte om USAs utleveringskrav mot Assange

Amerikanske myndigheter skal i en britisk domstol mandag argumentere for hvorfor de mener WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange må utleveres til USA.

USA GIR SEG IKKE: Julian Assange risikerer fengsel i 175 år. Foto: AP
Utenriks

USAs regjering vil stille Assange for retten for spionasje. Hvis 48-åringen blir dømt i henhold til tiltalen, risikerer han fengsel i opptil 175 år.

Rettsmøtet starter nå i Woolwich Crown Court i London etter årevis med diplomatiske stridigheter og juridisk drama rundt Assange.

Australieren ble i sin tid verdensberømt som varsleren som offentliggjorde hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter på sitt nettsted WikiLeaks.

Siden 2012 har han tilbrakt først i sju år inne i Ecuadors London-ambassade, før han i fjor ble kastet ut, pågrepet og plassert i varetekt i et britisk høysikkerhetsfengsel.

Avsløringer fra Irak

Bakgrunnen for USAs tiltale er WikiLeaks' avsløringer i 2010 om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, inkludert en video av et amerikansk helikopterangrep der soldater drepte to journalister og ni andre i Bagdad.

USAs justisdepartement har tiltalt Assange på 18 punkter og mener WikiLeaks har satt amerikanske liv i fare.

Assange framholder at han opptrådte som journalist med rettigheter som er beskyttet av den amerikanske grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelser, og viser til at lekkasjene avslørte den amerikanske hærens urett.

Den tidligere soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning satt fengslet i sju år for å ha lekket mange av dokumentene til WikiLeaks.

Kan bli langvarig

Selv om rettsbehandlingen i London starter mandag, kan det ta lang tid før Assanges skjebne avgjøres. Etter en uke med åpningsinnlegg fra begge parter er planen at retten skal heves fram til mai.

Da skal advokatene til Assange og justisdepartementet få legge fram sine beviser. Dommeren ventes ikke å komme med noen kjennelse før det har gått enda flere måneder, og en anke er sannsynlig uansett hvem som vinner.

Dersom USA til slutt får medhold i sitt utleveringskrav, har Storbritannias regjering siste ord i saken.

Overgrepsankalger

Assanges juridiske problemer begynte i 2010 da han ble pågrepet i London etter en arrestordre fra Sverige, som ønsket å avhøre ham om anklager om voldekt og overgrep fra to kvinner. Australieren nektet å dra til Stockholm og sa at han fryktet å bli utlevert eller bortført til USA eller den amerikanske Guantanamo-fangeleiren.

I 2012 søkte Assange tilflukt i Ecuadors lille ambassade i London. I sju år levde han et isolert liv her. Iblant hilste han på tilhengere fra en liten balkong, eller fikk besøk fra støttespillere og kjendiser som Lady Gaga.

Forholdet til vertskapet surnet til etter at Ecuador fikk ny president. Da Assange ble kastet ut, ble han straks pågrepet for å ha brutt de britiske kausjonsvilkårene for løslatelsen sju år tidligere.

Isolasjon

I november 2019 henla Sverige overgrepsetterforskningen med henvisning til foreldelsesfristen. Assange ble værende i Belmarsh-fengselet på grunn av USAs begjæring.

Her har han til tider sittet i isolasjon, og en gruppe leger og psykologer mener han er blitt utsatt for psykisk tortur.

For tilhengere verden over forblir Assange en helt. Men mange er kritisk til måten WikiLeaks publiserte hemmeligstemplede dokumenter på, uten å sladde detaljer som kunne sette enkeltpersoner i fare.

WikiLeaks er også anklaget for å ha tjent som en kanal for russisk desinformasjon. Assange har støtt flere fra seg ved å kurtisere populistpolitikere som Nigel Farage, samt å lekke eposter fra Demokratenes servere i innspurten til presidentvalget i USA i 2016.

politikk
julian assange
wikileaks
Nyheter
Utenriks