Internasjonal fagbevegelse hardt ut mot oljefondet

To av verdens største sammenslutninger av fagorganiserte krever at oljefondet trekker seg ut av selskap som tjener penger på Israels ulovlige bosetninger.

PÅ VEI AV: Yngve Slyngstad, avtroppende direktør i Oljefondet. Foto: Are Haram
Utenriks

Statens pensjonsfond Utland , bedre kjent som oljefondet, hadde ved utgangen av 2018 investert 19,5 milliarder kroner i 28 av 112 selskap svartelistet av FN for virksomhet i israelske bosetninger.

Ett år senere hadde investeringene økt med 28 prosent til nærmere 25 milliarder kroner, viser en gjennomgang NTB har foretatt.

To av verdens største sammenslutninger av fagforeninger, International Trade Union Confederation (ITUC) og UNI Global Union, krever nå at oljefondet selger seg ut av de 28 svartelistede selskapene.

De to sammenslutningene representerer til sammen over 220 millioner fagorganiserte i over 150 land.

Gjennomgår retningslinjer

Regjeringen har satt ned et utvalg som nå gjennomgår oljefondets etiske retningslinjer, og som skal levere sin utredning innen 15. juni.

Dette utvalget har nå mottatt henvendelsen fra ITUC og UNI, som krever skjerpede retningslinjer og utestengelse av selskap på FNs svarteliste, bekrefter utvalgets sekretær Aslak Skancke.

– Utvalget har mottatt henvendelsen, men kommer ikke til å kommentere den, sier han til NTB.

Strider mot

– Investeringer i selskap som tjener penger på ulovlig konfiskering, okkupasjon og bosetting på palestinsk land, strider mot den høye etiske standard som den norske stats pensjonsfond forsøker å etterstrebe, sier UNIs generalsekretær Christy Hoffman.

– Fondets investeringer bør være i tråd med global konsensus til støtte for fred mellom Israel og Palestina, sier hun.

LO og Fagforbundet har tidligere krevd utestengelse av de 28 selskapene, og det samme har SV, MDG og Rødt. Ap har bedt Norges Bank «ta de nødvendige beslutninger om utelukkelse».

Omstridte banker

NTBs gjennomgang viser at oljefondet i 2019 solgte seg ut av to av de svartelistede selskapene, men at fondet samtidig kjøpte seg inn i Industrial Buildings Corporation som også er svartelistet for sin virksomhet i de ulovlige israelske bosetningene.

Blant selskapene fondet har investert i, er Bank Hapoalim og Bank Leumi. De to israelske bankene er tidligere svartelistet av et av Nederlands største pensjonsfond og det store danske pensjonsfondet Sampension på grunn av finansiering av ulovlige bosetninger.

Sampension har også svartelistet Israels største telekomselskap Bezeq, som oljefondet i fjor kjøpte seg opp i og ved årsskiftet eide 3,3 prosent av.

I tråd med mandatet

Oljefondet har tidligere opplyst at investeringene i de svartelistede selskapene er i tråd med fondets mandat.

– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, opplyste Cecilie Hellestveit til NTB i forrige måned.

Hun er medlem av det regjeringsoppnevnte Etikkrådet og sitter også i utvalget som har mottatt henvendelsen fra ITUC og UNI.

– Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, sa Hellestveit, som opplyste at rådet nå er i ferd med å gjennomgå FNs liste.

Fredag var Hellestveit på reise og ikke tilgjengelig for kommentar.

(©NTB)

oljefondet
Nyheter
Utenriks
Makro