Den finske regjeringen bevilget 20 millioner euro til det to år lange eksperimentet. Det sikret en garantert grunninntekt på 560 euro, om lag 6.200 kroner, i måneden til et tilfeldig utvalg med arbeidsløse mennesker.
Forskerne ville se på om borgerlønnen kunne være en måte å få mottakerne til å skaffe seg arbeid i stedet for å gå tilbake til ledighetstrygd. Men mottakerne av borgerlønn var i gjennomsnitt bare i jobb i seks dager ekstra i løpet av det første året.
Den lille effekten tyder på at problemet for noen av deltakerne med å finne jobb ikke er knyttet til byråkrati eller økonomiske insentiver, uttaler Kari Hamalainen i Statens economiska forskningscentral (VATT).
Men deltakerne ble mer fornøyd med livskvaliteten og opplevde mindre mental utmattelse, depresjon, tristhet og ensomhet, viser forskningen. Borgerlønnen gjorde også at deltakerne klarte mer å stole på andre og på samfunnsinstitusjoner.
Borgerlønn har blitt sett på som en mulig løsning på den økonomiske kollapsen som koronaviruskrisen har ført til og som har satt titusener av millioner av arbeidsplasser på spill verden rundt.
Eksperimentet fra januar 2017 ble også omtalt i en studie i februar i fjor. Den viste at mottakerne fikk økt velstand, men at de fortsatt var arbeidsledig. Og i likhet med den nye studien, viste 2019-studien at den uforpliktende lønnen bidro helsemessig positivt.
(©NTB)