Britisk minister innrømmer at endring av brexitavtalen bryter folkeretten

Den britiske regjeringens planer om ikke å implementere deler av utmeldingsavtalen med EU, er et brudd på folkeretten, innrømmer en minister.

Publisert 8. sep. 2020 kl. 16.53
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 450 ord
BRYTER MED FOLKERETTEN: Den britiske regjeringen vil droppe å implementere enkelte deler som følger av utmeldingsavtalen med EU.  Foto: Brian Cliff Olguin

– Ja, dette bryter internasjonal lov på svært spesifikt og begrenset vis, sa Brandon Lewis til medlemmer av det britiske parlamentet tirsdag.

I tirsdagens spørretime fikk Lewis, som er minister for Nord-Irland, spørsmål om han kunne forsikre at et lovforslag som er varslet onsdag, ikke vil være et brudd på landets forpliktelser etter folkeretten.

Det kunne han altså ikke.

– Klar presedens

– Vi bruker vår makt til å oppheve implementeringen av en påkrevd del av EU-lovgivningen i svært strengt definerte omstendigheter. Den finnes en klar presedens for at Storbritannia – og andre land – må vurdere sine internasjonale forpliktelser når forholdene endrer seg, svarte Lewis. Han viste blant annet til en finanslov fra 2013, som inneholder forbehold som overstyrer internasjonale skattetraktater.

– Jeg vil også si at vi er fast bestemt på levere på den avtalen som er protokollført, og vår prioritet er å gjøre det gjennom forhandlinger og arbeid i felleskomiteen med EU. Klausulene i morgendagens lovforslag er der nettopp i tilfelle det arbeidet ikke sikrer at vi kan oppfylle forpliktelsene overfor folket i Nord-Irland, fortsatte Lewis.

Svaret er det motsatte av det regjeringen kom med mandag, da både ministre og embetsfolk forsikret at planene deres ikke ville bryte utmeldingsavtalen som ble inngått da britene gikk ut av EU i vinter.

Eliminere rettskraften

– Vi snakker om begrensede og rimelige tiltak for å tydeliggjøre visse elementer av protokollen for Nord-Irland i nasjonal lovgiving, sa en talsmann for den britiske statsministeren mandag

Kvelden før avslørte Financial Times statsminister Boris Johnsons planer om å «eliminere rettskraften i deler av utmeldingsavtalen». Det var blant annet snakk om regler for statsstøtte og tollavgifter i Nord-Irland. Målet skal være å sikre bedrifter i Nord-Irland uhindret adgang til resten av Storbritannia.

Det kontroversielle forslaget ble kjent rett før EU og Storbritannia tok fatt på åttende runde med forhandlinger om det fremtidige forholdet mellom dem.

Svekket tiltro

Kort tid før forhandlingene tok fatt i London, skrev The Guardian at tilliten til Johnson er nokså tynnslitt i Brussel. Avisen har fått tilgang til diplomatiske telegrammer som er sendt fra EU-kommisjonen til medlemslandene de siste dagene.

Kommisjonen mistenker at den britiske statsministeren holder igjen på viktige områder som fiske og statsstøtte i håp om å sikre seg innrømmelser i ellevte time. I meldingene går det fram at kommisjonen også frykter at britene kan gå utenom Brussel og rett til et knippe store medlemsland for å forhandle om sikkerhetssamarbeid.

I tillegg er det mistanker om at regjeringen står bak en lang rekke anti-EU-artikler i britiske medier.

Det er mindre enn fire måneder til overgangsperioden etter brexit går ut, og så langt har det vært elendig fremdrift i forhandlingene. Dersom en avtale ikke foreligger før året er omme, vil britene ikke ha noen fortrinn i handelen med EU.