Underhuset vedtok lov som bryter brexitavtalen

Flertallet i det britiske Underhuset har vedtatt en lov som delvis undergraver brexitavtalen med EU og dermed bryter folkeretten.

SNART FRIST: Statsminister Boris Johnson har satt avalefristen til 15. oktober. Foto: Dreamstime
Utenriks

På tross av dyp uro selv fra enkelte medlemmer av det konservative regjeringspartiet, gikk lovforslaget gjennom med 340 mot 256 stemmer tirsdag kveld. Vedtaket var ventet, ettersom statsminister Boris Johnson har et stort flertall av de folkevalgte i ryggen.

Det omstridte lovforslaget åpner for at den britiske regjeringen på egen hånd kan avgjøre enkelte spørsmål om handelen mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det inkluderer avgjørelser som bryter med brexitavtalen med EU fra sist vinter, som er folkerettslig bindende.

Rett før forslaget ble offentliggjort innrømmet den britiske ministeren for Nord-Irland at det brøt folkeretten «på svært spesifikt og begrenset vis».

Varslet rettslige skritt

EU har reagert kraftig og har flere ganger bedt den britiske regjeringen trekke forslaget, men det har altså ikke skjedd. Visepresident Maros Sefcovic i EU-kommisjonen sa mandag at unionen kan gå til rettslige skritt dersom loven ikke endres innen utgangen av måneden.

Den britiske regjeringen har sagt at de omstridte delene av loven kun er et sikkerhetsnett i tilfelle EU tolker utmeldingsavtalen på en «ekstrem og urimelig» måte. Underveis i behandlingen av forslaget er det også lagt inn en klausul om at regjeringen må ha Underhusets samtykke før den bruker fullmaktene i den nye loven i strid med utmeldingsavtalen med EU.

Nord-Irland

Nettopp Nord-Irlands status var sentral i brexitforhandlingene. Målet var å unngå grensehindringer mellom Nord-Irland og EU-medlemmet Irland og ikke sette freden i området i fare. Løsningen ble blant annet at Nord-Irland skulle følge visse EU-regler for å sikre smidig flyt av matvarer, husdyr og industrivarer over den irske grensen.

Den nye loven sier det ikke kan lages regler som fører til nye handelsbarrierer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det står også uttrykkelig at forskrifter og regler som fastsettes etter loven, gjelder selv om de er i strid med eksisterende lover eller folkeretten.

Skotsk motstand

Målet med lovforslaget som nå har fått grønt lys fra de folkevalgte, er å sikre at varer fra én del av Storbritannia kan selges i hele landet, uavhengig av reglene som fastsettes av regionale selvstyremyndigheter. Det har ført til motstand i Skottland, der det regionale parlamentet mener regjeringen i London prøver å sette seg over selvstyret. Den skotske regjeringen har derfor varslet at den vil holde tilbake sitt samtykke til loven.

Etter vedtaket i Underhuset sendes lovforslaget videre til Overhuset. Eventuelle endringer der innebærer at Underhuset må stemme på nytt før loven kan gå til dronningen for hennes formelle samtykke.

Forhandler om fremtiden

Parallelt med tirsdagens avstemning i Underhuset, startet den niende runden i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om en frihandelsavtale og det fremtidige forholdet mellom dem. Tiden begynner å renne ut for partene, dersom de skal rekke å få på plass en avtale før overgangsperioden etter brexit løper ut ved nyttår. Det er nå mindre enn 100 dager til.

Boris Johnson har sagt at en avtale må være klar innen 15. oktober, dagen før EU-landenes ledere samles til toppmøte. EUs forhandlingsleder Michel Barnier har sagt at slutten av oktober er siste frist dersom det skal være mulig å få avtalen vedtatt før årsskiftet.

brexit
storbritannia
eu
Nyheter
Utenriks
Politikk

CFO

Simployer • Sarpsborg (Oslo)