Pakken, som i norsk valuta har en verdi på rundt 10.300 milliarder kroner, ble vedtatt sent fredag kveld da et tosifret antall republikanere sluttet seg til demokratene og sikret flertall. En håndfull demokrater stemte nei.
Vedtaket ble gjort med 228 mot 206 stemmer.
Pakken, som er en av de mest kostbare i USAs historie, ble vedtatt i Senatet 10. august med 69 mot 30 stemmer etter at nok republikanere sluttet seg til den.
Pakken er blitt til etter langdryge forhandlinger mellom demokrater og republikanere.
I pakken bevilges det 579 milliarder dollar i nye penger til arbeid med veier, broer, offentlig transport, jernbane, flyplasser og andre offentlige prosjekter de neste fem årene.
Også ladestasjoner for elbiler, forbedret strømnettverk, bredbåndsprosjekter og forbedringer av landets systemer for drikkevann og avløpsvann, blir prioritert.
Pakken omfatter også sikring av kystområder mot klimaendringer og infrastruktur mot nettangrep. Det ventes at infrastrukturpakken skal skape mange nye jobber i alle landets delstater.
Mange republikanere har vært ivrige etter å få vedtatt en infrastrukturpakke som bidrar til jobber og investeringer i deres egne valgkretser. De mest konservative republikanerne har ment at pakken er altfor dyr.
Planen var at representantene skulle stemme både over denne pakken, og over Bidens krisepakke, fredag. Senere fredag ble det klart at avstemningen om krisepakken, omtalt som en velferds- og klimapakke, er blitt utsatt.
– Vi hadde håpet å få lagt fram begge pakkene til avstemning i dag. Men noen folkevalgte vil ha ytterligere avklaring om finansiering av planen, og det tar vi hensyn til, sa Nancy Pelosi, lederen for Representantenes hus.
Hun håper at krisepakken, kalt Build Back Better, kan bli vedtatt i Representantenes hus innen takksigelsesdagen 25. november.
Velferds- og klimapakken omfatter blant mye annet penger til gratis barnehage, subsidier for barnepass og helsetjenester for eldre og eldreomsorg, samt tiltak for ren energi og elektriske biler delvis finansiert av økt skatt for rike og selskaper.
De to moderate demokratiske senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema tvang Biden til å kutte kraftig i det opprinnelige forslaget på 3.500 milliarder dollar ved å kutte ut eller nedskalere flere programmer som de fleste demokratene ville ha.
Krisepakkens størrelse ble etter det nedskalert til 1.750 milliarder dollar. Det er fortsatt hard strid innad i Demokratene om pakkens størrelse.
